ØL, AKEVITT OG GRIS. Ikke akkurat det norske muslimer higer etter. Julebordet med jobben et problem for mange arbeidstakere med minoritetsbakgrunn, og ikke bare muslimer. For mange er det utenkelig å gå. De tør ikke, føler seg ikke inkludert eller orker ikke drikkepresset. Mange muslimske kvinner nektes å delta, av ektemenn og fedre. Andre går bare én gang. Og blir sjokkskadd. Norske julebord er sterk kost for folk som ikke er vokst opp med helgefyll, vinterblot og rølp.

«JEG LIKER DEG selv om du er neger». På julebord får man høre «sannheten». Etter tre akevitt er det tid for betroelser og bekjennelser. For angrep og kjærlighetserklæringer. Den vanligvis så reserverte kollegaen blir overstrømmende, forteller at hun skal skilles og gråter over at mora hennes må flytte på sjukehjem. En norskafrikaner jeg kjenner som jobber i Oslo kommune, simpelthen elsker julebord. Kollegene blir så snille og rare. Han er kulturrelativistisk anlagt og holder ut både øl og akevitt for å oppleve varmen rundt bordet. Han tas inn i varmen og skaffer seg info han ellers aldri ville ha fått. Mye integrering på jobben skjer på barkrakken.