Full fest

Man tar ikke julebordet fra en gjennomsnittsnordmann.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ØL, AKEVITT OG GRIS. Ikke akkurat det norske muslimer higer etter. Julebordet med jobben et problem for mange arbeidstakere med minoritetsbakgrunn, og ikke bare muslimer. For mange er det utenkelig å gå. De tør ikke, føler seg ikke inkludert eller orker ikke drikkepresset. Mange muslimske kvinner nektes å delta, av ektemenn og fedre. Andre går bare én gang. Og blir sjokkskadd. Norske julebord er sterk kost for folk som ikke er vokst opp med helgefyll, vinterblot og rølp.

«JEG LIKER DEG selv om du er neger». På julebord får man høre «sannheten». Etter tre akevitt er det tid for betroelser og bekjennelser. For angrep og kjærlighetserklæringer. Den vanligvis så reserverte kollegaen blir overstrømmende, forteller at hun skal skilles og gråter over at mora hennes må flytte på sjukehjem. En norskafrikaner jeg kjenner som jobber i Oslo kommune, simpelthen elsker julebord. Kollegene blir så snille og rare. Han er kulturrelativistisk anlagt og holder ut både øl og akevitt for å oppleve varmen rundt bordet. Han tas inn i varmen og skaffer seg info han ellers aldri ville ha fått. Mye integrering på jobben skjer på barkrakken.

«DERE BEHANDLER sjefen som en tulling». Etter sjefens tale, raser hierarkiet sammen. Julebord er en manifestasjon av likhetsprinsippet. Ledere får så hatten passer. Sjefen bør helst demonstrere at hun eller han ikke tar seg selv alvorlig og kan gjerne opptre med løsnese eller dumme seg ut i en teit lek. Mange med innvandrerbakgrunn, særlig asiater, opplever nordmenns manglende autoritetsrespekt og sjefers manglende grensesetting, som svært plagsom.

DEN MULTIETNISKE arbeidsplassen Ringnes har årsfest og ikke julebord. Pakistanerne kommer fordi den pakistanske maten som serveres er førsteklasses og slår seg løs på dansegulvet. Kvinnelige vietnamesiske kolleger stiller i fantastiske festklær. Vietnameserne er ivrig med loddsalget. Alle får sitt. Folk får øl eller brus til maten, men betaler drinkene selv. Ledsagere er invitert med. Og blir man (for) full, må man gå.

På flerkulturelle Ullevål universitetssykehus har avdelingene juleavslutning i arbeidstida uten alkohol. Men da spares moro selvsagt til puben etterpå.

KAN VI TENKE oss å droppe akevitten for våre muslimske kollegaer eller andre edruelige? Svaret er nei. Jeg innrømmer glatt at det kan være det samme med hele julebordet hvis det ikke serveres alkohol. Fest uten alkohol er møte. Nordmenn klarer ikke å ha det skikkelig gøy uten beruselse. Jeg har ikke lyst til å forsøke. I desember øker alkoholkonsumet med ni prosent. I fjor brukte vi 1.8 milliarder kroner på alkohol i desember. Alkoholfrie kolleger oppfordres likevel til å ikke gi oss opp: «Nyt en nordmann som ler. Lær om norsk kultur». Som edru har man dessuten fordelen av å huske hva som ble sagt.

Vil man smiske med sjefen kan man følge ham til drosja når han er på vei under bordet. Men i drosjekøen inntreffer kveldens siste muslim-utfordring når sjefen insisterer på nattmat. Fulle nordmenn skal på død og liv spise pølse i taxikøen. Alle vet hvordan det går.