Full forvirring om hva Venstre og KrF har gått med på i asylbarnavtalen

Uklart om endringen for familiegjenforening blir en liberalisering eller innstramming av regelverket.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Venstre og Kristelig Folkeparti fikk krass kritikk av flyktningorganisasjoner på grunn av innstrammingene de gikk med på i asylbarnavtalen.

Det var særlig kortere søknadsfrist for familiegjenforening som vakte reaksjoner. I dag er fristen for å søke om familiegjenforening ett år fra den dagen et familiemedlem har fått opphold i Norge. I den nye avtalen legges det opp til at fristen kortes ned til seks måneder.

Men hvem som da har seks måneder på å søke, var uklart under forhandlingene. Og hvem som søker avgjør om avtalen blir en innstramming av reglene for familiegjenforening, som Frp vil, eller en liberalisering.

Det betyr flere tøffe runder rundt forhandlingsbordet.

Dette er bakgrunnen: Å endre fristen til seks måneder for familiemedlemmer i utlandet, kan få dramatiske konsekvenser, påpekte Georg Schjerven Hansen i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (Seif) i Dagbladet i forrige uke. Det fordi det kan være vanskelig for flyktninger i krigsherjede områder å møte opp på en norsk utenriksstasjon innen så kort tid.

Seif mener dette allerede er vanskelig med ett år som frist.

- Det er de familiemedlemmene som er igjen i utlandet som må søke innen ett år, og det er ikke tilstrekkelig å sende inn en elektronisk søknad. De må møte personlig ved en norsk utenriksstasjon, sier områdeleder for familieinnvandring Cecilie Sande Anundsen i oppholdsavdelingen i UDI til Dagbladet.

Venstre sier imidlertid at det er personene i Norge som må søke, sånn som de forstår den nye asylbarnavtalen med Frp. Det vil ifølge Seif vil være en liberalisering av asylpolitikken, som gjør det mye enklere med familiegjenforening.

- Vi har lagt til grunn at en seks måneders frist må gjelde for flyktningen i Norge. Det var etter vår mening ikke uklart og er vår forståelse av avtalen. Hvem fristen gjelder for kan reguleres i forskriften. Ellers er vi også involvert i oppfølgingen av avtalepunktene og er enige om at vi vil følge opp dette, skriver innvandringspolitisk talsmann i Venstre, Andre N. Skjelstad i en mail til Dagbladet.

Venstre mener altså at justisdepartementet nå åpner for at personer i Norge kan få levere en søknad om familiegjenforening, som gjør det mye lettere å søke enn hvis familien i utlandet må møte opp på ambassaden.

- Regelendringen om at du må si fra om mulig familiegjenforening etter seks måneder, mot tidligere tolv, gjelder for søkeren her i Norge. Det har ikke noe å gjøre med de familiemedlemmene som skal forenes, de har ikke seks måneders frist på seg, sier Abid Raja til NTB.

Må møte personlig Justisdepartementet har imidlertid en litt annen oppfatning av hva som står i avtalen. Statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) sier det i dag er åpenbart at det er familiemedlemmene i utlandet som skal søke om familiegjenforening.

- Det står jo i forskriften, sier han til Dagbladet.
 
- Slik utlendingsloven er i dag, er søkeren familien som vil ha gjenforening med referansepersonen som er i Norge. Jeg kan ikke utelukke at dette endres, men det vil bety en større endring av denne forskriften enn det som er avtalt i avtalen, sier Kallmyr.

Ifølge Kallmyr er det ikke avtalt at det bare er søknad fra personen i Norge som skal gjelde. Under forhandlingen kan dette ha vært uklart, bekrefter han.

- Jeg kan forstå hvorfor Venstre har fått den forståelsen, men at dette skal vi se på sammen, under utarbeidelsen av forskriften som også skal ut på høring, sier Kallmyr til Dagbladet.


Han påpeker at denne forskriften nå skal endres, og at alle praktiske detaljer rundt hvordan denne blir, derfor ikke er klare.

KrF: - Ikke felles forståelse Også i KrF har det vært forvirring om hva som egentlig ble avtalt om familiegjenforening og hvem som skal søke innen fristen, etter det Dagbladet kjenner til.

- Det framgår ikke klart om de fire partiene i møtet hadde en felles forståelse av dette, sier kommunikasjonssjef i KrF, Mona Høvset til Dagbladet.

Hun sier det framstår som uklart, og at det derfor nå er viktig med en utredning av hva regelendringen skal bli.

- Desto viktigere er det å få utredet saken og om endringene er i tråd med internasjonale forpliktelser, som det jo står i avtalen, sier Høvset til Dagbladet.

Dagbladet ber KrF presidere om de visste, da de signerte, at fristen per i dag gjelder for familiemedlemmene i utlandet, ikke personen som har fått opphold i Norge. Da svarer KrF-leder Knut Arild Hareide: 

- Avtaleteksten spesifiserer ikke dette. Det viktige for KrF er at saken skal utredes, skriver Hareide i en SMS via sin kommunikasjonsrådgiver.

Venstre sitt svar: Kallmyr sier at de nå må diskutere hvordan den nye asylendringen faktisk skal bli.

- Vi er enige om at vi nå skal behandle disse spørsmålene i den nye forskriften, før den skal ut på høring, sier han til Dagbladet.

Det er altså ikke klart om det vil ende opp med det Seif kaller en liberalisering, eller den innstrammingen Frp vil ha.

- Jeg registrerer at statssekretær Kallmyr åpner for å se på hvem fristen skal gjelde for og at en kan se på om unntakshjemlene er gode nok, sier Skjelstad i Venstre.

Flere juseksperter Dagbladet snakket med i forrige uke, mente at å endre fristen til seks måneder for familien, kan være lovstridig.