Livmorhalskreft:

Full forvirring

Mange unge kvinner er bekymret etter at «Norge - bak fasaden» viste fram problemet med feiltolkede celleprøver. Kreftregisteret mener tallene misforstås, og at friske kvinner nå tar plassen i køen til de som virkelig trenger det.

NEDRINGT: Etter en episode av TV 2-programmet «Norge bak fasaden» har gynekologer i hele landet blitt nedringt av bekymrede kvinner. Leder i Gynkreftforeningen, Siri Berg, etterlyser bedre HPV-vaksinering. Reporter/klipp: Jessica Maria Szymanska. Video/bilder: NTB / Storyblocks / Dagbladet TV Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Av de som møter til screening, er det svikter i halvparten av tolkningene av celleprøvene, sier overlege og forsker Sveinung Sørbye i TV 2-programmet «Norge bak fasaden».

De følger 28-årige Maren Johnsen, som fikk sin celleprøve feiltolket. Dermed fikk celleforandringene utvikle seg, mens hun trodde alt var i orden etter en prøve som så fin ut.

KJEMPER: Maren Johnsen har fått påvist en hissig form for livmorhalskreft. Hun nekter å gi opp. Foto: TV 2
KJEMPER: Maren Johnsen har fått påvist en hissig form for livmorhalskreft. Hun nekter å gi opp. Foto: TV 2 Vis mer

Hun har i dag livmorhalskreft med spredning, og legene har gitt henne et anslag på hvor lenge hun kommer til å leve.

Torsdag skrev NRK at gynekologer blir nedringt av unge kvinner som er bekymret etter episoden om livmorhalskreft.

Direktør i Kreftregisteret, Giske Ursin, sier til Dagbladet at det er viktig å snakke om feilmarginen i celleprøven, men oppfatter nå at mange sitter igjen med et inntrykk om at det er en 50/50 sjanse om svaret du får på prøven er riktig.

- Det stemmer ikke. Det misforstås helt i befolkningen, og det skaper så mye uro og bekymring hos mange, sier Ursin.

- Ikke uenige

Direktøren trekker pusten dypt:

- Dette er vanskelig å forklare, så jeg skjønner at det er lett å misforstå, sier hun og forklarer:

Av 10.000 kvinner som har normal celleprøve, er det 1-2 som utvikler livmorhalskreft i tida før neste anbefalte undersøkelse, altså 0,01-0,02 prosent.

MISFORSTÅTT: Direktør i Kreftregisteret, Giske Ursin, mener det har spredt seg en misoppfatning av tallene på feilmargin på celleprøver. Foto: Dagbladet
MISFORSTÅTT: Direktør i Kreftregisteret, Giske Ursin, mener det har spredt seg en misoppfatning av tallene på feilmargin på celleprøver. Foto: Dagbladet Vis mer

Ursin forklarer at hvis du får beskjed om at prøven din er normal, er sjansen liten for at du får påvist livmorhalskreft de nærmeste åra. 9999 av 10.000 kvinner med normal celleprøve får ikke påvist kreft.

- Når det er omtrent 80.000 kvinner som får beskjed om at de har normal celleprøve, vil noe mellom 8-16 utvikle kreft likevel i løpet av de neste 3, 5 åra. Det er egentlig 16 for mange, sier Ursin.

- Sveinung Sørbye og jeg er faktisk ikke uenige om dette. Det har blitt framstilt på en annen måte bare, og så har tallene blitt misforstått i befolkningen.

Ikke halvparten av alle prøver

Overlege Sørbye sier seg enig med Ursin.

- Det er to ulike måter å framstille det samme på, sier han til Dagbladet.

- Men det er altså ikke halvparten av alle celleprøver som feiltolkes - men av de som utvikler celleforandringer og kreft, og det er veldig få, så har halvparten fått normalt prøvesvar.

Sørbye viser til tallene fra 2021 for å forklare:

Da var det 51 kvinner i alderen 25-33 som fikk livmorhalskreftkreft. Av disse hadde 22 tatt celleprøve. 14 av disse igjen hadde normal celleprøve. Deler vi 14 på 22 får vi rundt 50 prosent.

- Så det spørs hvilke tall man presenterer, for hvor dystert eller positivt man ser på statistikken, sier Sørbye.

Vil ikke få hjelp tidsnok

Direktøren i Kreftregisteret erkjenner at de til tider har formidlet tallene på feilmargin på en klønete måte, og sier at de stadig jobber med å finne måter å kommunisere dette på.

Men nå har hun også en ny bekymring.

- De kvinnene som har symptomer må få tilgang til gynekologisk undersøkelse og få tatt prøver. Men hvis legekontorene nedringes av friske unge kvinner som er bekymret, men ikke har symptomer, betyr det at de som virkelig trenger hjelp ikke vil få hjelp tidsnok, sier Ursin til Dagbladet.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer