GIGANTPROSJEKT: Aasta Hansteen-plattformen er verdens største i sitt slag, og skal produsere gass nord i Norskehavet. Her fra da plattformen ble døpt 8. mars i år. Foto: Marit Hommedal / NTB Scanpix
GIGANTPROSJEKT: Aasta Hansteen-plattformen er verdens største i sitt slag, og skal produsere gass nord i Norskehavet. Her fra da plattformen ble døpt 8. mars i år. Foto: Marit Hommedal / NTB ScanpixVis mer

Aasta Hansteen

Full gasskrangel om Aasta Hansteen

Klimaskadelig tapsprosjekt, eller bra for både lommeboka og atmosfæren?

Er utbyggingen av gassfeltet Aasta Hansteen et tapsprosjekt for Norge, som i tillegg er med å ødelegge klimaet, eller det en lønnsom investering som også vil bidra til å redusere de globale utslippene, fordi gassen kan erstatte kullkraft i Europa?

Det er debatten som pågår etter at Verdens Naturfond (WWF) i forrige uke la fram et notat der de har regnet på lønnsomheten i utbyggingen.

Miljøorganisasjonen kom fram til at med gassprisene som nå forventes ut over 2020-tallet, kan staten tape milliarder, mens selskapene går i pluss.

Søviknes: - God avkastning

Også på Stortinget er det bekymring for lønnsomheten i Aasta Hansteen.

spørsmål fra Lars Haltbrekken i SV, svarte Olje- og energiminister Terje Søviknes (FrP) at med oppdaterte tall er den forventede avkastningen rundt seks prosent.

Det er lavere enn avkastningen som normalt forutsettes av Stortinget for utbygginger på norsk sokkel.

Søviknes mener likevel avkastningen er god.

- Det er fortsatt en heftig avkastning. Hvor som helst ellers du går med kapital, vil du slite med å skaffe deg en sånn avkastning, sier Søviknes til Dagbladet.

GIR GASS: Olje- og energiminister Terje Søviknes. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix
GIR GASS: Olje- og energiminister Terje Søviknes. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix Vis mer

Han medgir at Aasta Hansteen ikke ser ut til å bli blant de mest lønnsomme prosjektene på sokkelen, og viser til at både kronekurs, forsinkelser, en kostnadsoverskridelse og lavere forventninger til gasspris har påvirket framtidsutsiktene i negativ retning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg ser at WWF og andre er veldig gira på å gjøre løpende vurderinger av lønnsomheten, men det er tallene slik de ser ut når investeringsbeslutningen tas, som er viktige. Og den endelige fasiten får du ikke før driften på feltet er avsluttet.

Søviknes mener det også er for enkelt å se på Aasta Hansteen-utbyggingen isolert.

- Åpner muligheter

- Det vil alltid være noen prosjekter som blir mye bedre enn det man forutså, og noen som blir dårligere. Men i det store bildet genererer olje- og gassektoren enorme verdier, ikke minst for fellesskapet, fordi vi har den høye skatteleggingen.

I tillegg, sier han, er Aasta Hansteen og den nye tilknyttede gassledningen Polarled strategisk viktig.

- Vi får bygd ut gassinfrastruktur lenger nord, som åpner nye muligheter i Norskehavet for gass, i lang, lang tid framover. Det er et område med stort potensiale, og det er allerede gjort en del funn, sier Søviknes.

- Ville ikke blitt godkjent

Lars Haltbrekken i SV, er ikke på noen som helst måte beroliget av svaret han fikk av Søviknes .

- Svaret er et tydelig signal om at lønnsomheten også i norsk gassproduksjon har gått ned. Det bør være et tydelig eksempel for framtidige utbygginger, sier Haltbrekken til Dagbladet.

- Når EU skal satse mer på fornybar energi, vil EUs importbehov for gass gå ned, og det vil kunne svekke lønnsomheten til norsk gassproduksjon enda mer.

Haltbrekken tviler på om Stortinget ville godkjent utbyggingen, med tallene Søviknes nå har presentert.

- Det viser at Norge hadde tjent mer penger på å la pengene stå i Oljefondet. Der har den gjennomsnittlige avkastningen vært syv prosent (6,61 prosent, siste ti år, red.anm.), sier han.

Ber Siv ta fram kalkulatoren

Både Haltbrekken og WWF mener det norske petroleumsskatteregimet gjør at staten tar for høy økonomisk risiko i forhold til selskapene, og at systemet derfor bør endres.

«Det er en utfordring både for Norges økonomi, og i sin konsekvens for klimaet på planeten vår, at politikken som føres bygger opp under aktivitet som kan være ulønnsom for staten, men lønnsom for oljeselskapene», skrev WWF-leder Bård Vegar Solhjell til finansminister Siv Jensen forrige uke.

I brevet ber Solhjell om at Finansdepartementet skal gjøre egne beregninger for statens inntekter fra Aasta Hanseen, og nye felt på norsk sokkel.

De ber også departementet om at det må utarbeides økonomiske «klimarisikoanalyser» for alle nye petroleumsinvesteringer, med utgangspunkt i scenarier der verden har høy sannsynlighet for nå målene i Paris-avtalen.

- Selv ikke klimafornektere vil hevde at vi skal åpne olje- og gassfelt som Norge taper store penger på, sa Solhjell til Dagbladet tidligere denne måneden.

«For norsk gass er det vanskelig å se noen som helst utfordringer, hvis vi tenker fram mot 2050.» Terje Søviknes, Olje- og energiminister (FrP)

Ser ingen utfordringer for Norsk gass

Terje Søviknes avviser at petroleumsskatteregimet slik det er i dag utgjør noen trussel mot Norges inntekter, og viser til at olje og gass har gitt 5000 milliarder til statskassa siden 2002.

Han ser heller ikke på en europeisk og global overgang til fornybar energi, som en mulig trussel mot norsk gass.

- Selv i et scenario der vi når 2-gradersmålet, sier IEA at verden fortsatt vil trenge en stor andel olje og gass i 2040. Det trengs gasskraft for å balansere strømproduksjonen når det er lite sol og vind, sier Søviknes.

- Ser du i det hele tatt noen økonomiske utfordringer for norsk gass de nærmeste tiårene?

- For norsk gass er det vanskelig å se noen som helst utfordringer, hvis vi tenker fram mot 2050. Snarere motsatt. Det er bare oppsider.

- Ser du noen klimautfordringer med tanke på bruken av norsk gass?

- Det er klart det er CO2-utslipp fra gass, men hvis vi skal ha raske og kostnadseffektive kutt, er den beste måten vi kan gjøre det på i dag å sørge for at Europa går fra kull til gass.

Han peker også på muligheten for å bruke naturgass som grunnlag for å produsere hydrogen, og karbonfangst og lagring (CCS).

- Vi har CCS-teknologi, men det er ikke lønnsomt ennå fordi karbonprisen er for lav. Men vi må dit dersom vi skal nå målene for Parisavtalen, sier Søviknes.

Equinor: - Lønnsomt

Equinor, som er operatørselskap på Aasta Hansteen, er kritiske til regnestykket WWF har gjort om lønnsomheten i feltet, og mener WWF ikke har tatt hensyn til forbedringer i prosjektet.

- Vi har økt de utvinnbare reservene med ti prosent, og vi har redusert driftskostnadene betydelig, sier pressetalsperson Eskil Eriksen.

- I tillegg er det en viktig forutsetning at Aasta Hansteen sammen med Polarled skal gjøre det mulig å bygge ut nye funn og tilrettelegge for leting i området.

Eriksen mener også at WWF burde tatt hensyn til at 16,3 milliarder kroner i kontrakter knyttet til Aasta Hansteen og Polarled, har gått til norske leverandører.

- Vår vurdering er at Aasta Hansteen vil være lønnsomt både for selskapene og for staten.