PÅ VENT I AFGHANISTAN: Det er snart fire år siden at i dag 12-årige Farida Khurami og foreldrene ble tvangsutsendt fra Norge. Staten mener familien ble sendt ut på lovlig vis, mens familiens advokat og støttegruppa vil ha jenta og foreldrene tilbake til Dokka. Foto: Privat
PÅ VENT I AFGHANISTAN: Det er snart fire år siden at i dag 12-årige Farida Khurami og foreldrene ble tvangsutsendt fra Norge. Staten mener familien ble sendt ut på lovlig vis, mens familiens advokat og støttegruppa vil ha jenta og foreldrene tilbake til Dokka. Foto: PrivatVis mer

Farida-saken i retten for fjerde gang:

Full krangel i Farida-rettssaken

Det har vært uenighet om det aller meste i Farida-saken i Oslo tingrett denne uka.

Denne uka har Farida-saken gått i Oslo tingrett. Farida og familien har vunnet over staten i tre rettsinstanser, men fikk et nytt avslag fra Utlendingsnemnda i mai i år.

Familien og støttespillerne på Dokka ble sjokkert og knust, og gikk denne uka til sak mot staten.

Ulik virkelighet

Men hvordan paragrafene skal forstås av tingretten, er staten og familiens advokat vidt uenige om.

- Farida og mor kom til Norge og fikk asyl fordi mor sa hun var alene, uten mannlig følge og nettverk. Derfor kunne UDI den gangen ikke henvise de to til internflukt, sier Jenny Sandvig, Regjeringsadvokatens advokat, og utdyper:

- Da faren Hafiz kom, var ikke mor lenger noen enslig. Familien kunne da, som andre afghanske familier, henvises til internflukt.

Dagbladet lurer på om saken kan være så enkel: Kan en sak ha vært behandlet i både tingrett, lagmannsrett og så høyesterett, før det nå, i en ny rettsrunde, vises til at Noorya og Farida mistet sin lovlige oppholdstillatelse i Norge idet far ankom landet, i 2012? Hvorfor har det ikke blitt avgjort før?

- Familien løy

Staten har brukt uka til å vise at de mener at foreldrene ikke snakket sant da de søkte om asyl. De viser også til en trend der afghanske kvinner «mistet mennene sine på reisa fra Afghanistan til Norge» fordi det var lettere å få asyl for mor og barn alene.

- Om familien hadde kommet samlet, ville de ikke fått asyl i Norge. Derfor mener UNE at Noorya og Farida kunne bli henvist til internflukt idet far Hafiz dukket opp. Dette ble vurdert av UDI, men ikke UNE, i forrige runde. Det var en feil ved UNEs vedtak, og derfor ble det opphevet. Og da UNE sist ikke henviste til internflukt, skulle UNE vurdert om sikkerhetssituasjonen i Jaghuri var vesentlig og stabilt endret. Begge forhold er vurdert av UNE nå, sier Sandvig, statens representant.

Familiens advokat, Arild Humlen, mener staten i sin prosedyre «bryter med lovens forarbeider», og at «de forstår ikke egentlig helt hva de mener».

Farida (9) ble utvist fra Norge. Skolekameratene på Dokka savner henne, og jobber med å få utvisningsvedtaket omgjort. Video: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer Vis mer

- Det kan virke som at staten mener familien uriktig er blitt flyktninger, men enten så er du en flyktning, eller så er du ikke det. Hvis du har løyet for å bli flyktning, og det så blir oppdaget, så kan staten kansellere dette, sier Humlen og fortsetter:

- Nå virker det som at staten mener de kan fjerne mor Noorya og Faridas flyktningstatus, men da må de gjøre dette gjennom opphør, altså paragraf 37, ifølge dommen i Høyesterett. I stedet trekker de inn en helt ny paragraf, om tilbakekalling, men det kan bare skje om vedtaket var ugyldig, sier Humlen, og gir seg ikke der:

- Vedtaket til Noorya og Farida har aldri vært ugyldig. Noorya har aldri løyet.

«Varig og forbedret»

Høyesterettsdommen i Farida-rettssaken skrev også at det var et krav om «vesentlig og stabil endring» av sikkerhetssituasjonen i Afghanistan siden flyktningstatusen ble innvilget i 2011.

En rekke Afghanistan-eksperter har vært i vitneboksen og fortalt om en stadig forverret sikkerhetssituasjon over hele Afghanistan.

Men det som er avgjørende i Farida-saken denne gangen, er om situasjonen på hjemstedet Jaghuri - og på veien dit - er «varig og forbedret». Dette var et premiss i Høyesterettsdommen der familien vant mot staten tidligere i år.

I UNEs siste vedtak fra mai i år ble nettopp sikkerhetssituasjonen på familiens oppgitte hjemsted, Jaghuri - og veien dit - omtalt som «varig og forbedret».

«Det forelå en vesentlig og stabil endring i situasjonen i Jaghuri, inkludert ankomst dit, i mai 2018 i forhold til 2011», forteller også Sandvig i retten, og viser til en rekke vitner.

Advokat Humlen er helt uenig, og viser til at Taliban har angrepet Jaghuri, og at de kontrollerer store områder rundt Jaghuri og mellom Kabul og Jaghuri. I tillegg viser Humlen til at Taliban og andre kriminelle opprørsgrupper setter opp kontrollposter på veien, som ofte skaper problemer for de reisende.

Trygg ankomst?

Men Staten mener altså i retten at familien trygt kan dra fra Kabul til Jaghuri, og viser til sitt vitne, seniorrådgiver og Afghanistan-ekspert i UNE, Ingvild Solberg. Hun viser til Høyesterettsvedtaket og sier at «når kravet er vesentlig og stabile endringer, som er strengere krav, så vurderer vi at det bare er én vei fra Kabul til Jaghuri som når opp til kravene».

- Da skal det mer til, ja. Derfor vurderer vi én vei som trygg, forteller Solberg, og viser til at man tar fly fra Kabul til Bamiyan, for så å ta veien gjennom hazara-områder til Jaghuri.

- Men vi har hørt i retten at det er slutt med flyginger nå, sier dommer Kim Heger i retten.

Gikk det så fly til Bamiyan sånn at familien trygt kunne reise denne veien da UNE fattet sitt vedtak i mai 2018? Lurer Dagbladet.

- Vi har ikke sjekket flyavganger, men har hatt informasjon om at går fly og at er vanlig å gå fly, svarer Solberg.

- Kan det altså hende at det ikke gikk fly? Lurer Dagbladet.

- Jeg kan ikke utelukke det, sier Solberg.

- Hjemmelaget rettsnorm

Advokat Humlen lar seg ikke imponere over UNEs sikkerhetsvurdering i deres siste vedtak i mai.

- Det er ingen, med unntak av UNEs egen representant, som mener at det fantes noen trygge veier til Jaghuri. Å komme seg trygt til Jaghuri i mai var ikke mulig, og uansett er det nå staten som skal ha bevisbyrden for at det var trygt. Det er ikke mulig å fastslå, og er rett og slett ikke riktig, sier Humlen og tordner videre:

- Det er derfor de plutselig må ta i bruk paragraf 63, men du kan ikke ta bort en flyktningstatus. Dette er en hjemmelaget nasjonal rettsnorm., som er i strid med alt som tidligere er sagt og gjort, sier Humlen.

- Hold ut, Farida

Støttegruppa til Farida fra Dokka har sittet på første rad i retten hele denne uka, og sier de er «ved godt mot».

- Uka har gått bra. UNE mangler tydelig argument fordi de gjentar seg til det kjedsommelige hele uka, sier Britt Karin Rotmo, nestleder i støttegruppa.

Familien har hele tida kontakt med Farida og foreldrene i Kabul og har bedt dem om «å holde ut og at de alle har gjort sitt beste og at de har troa på at alt kommer til å gå bra».

- Vi har stor tillit til at dommeren, og vil være overrasket om ikke dommen går i familiens favør, sier Merethe Engen Enerstvedt i støttegruppa.

Dommen antas å være klar om halvannen til to uker.