På innsiden av forvaringsordningen
Full krangel om «farlige innsatte»
Antall forvaringsdømte hoper seg opp i norske fengsler. Samtidig mener flere at ordningen bør skrotes. - Variasjon i hvor godt den fungerer, svarer KDI.
ASKER / KLØFTA / OSLO (Dagbladet): - Jeg er ikke stolt av det jeg har gjort. Jeg skulle helst vært det foruten, sier Khalil Hadib (31) fra vitneboksen i rettssal 1 i Asker og Bærum tingrett.
Det er 14. oktober 2020. Hadib, som har tilbrakt hele sitt voksne liv i fengsel, skal overbevise retten om at han nå er ufarlig.
Dagbladet har fulgt hans kamp for et liv utenfor murene i over et år.
31-åringen fra Oslo soner forvaring - en straff som de siste åra har blitt heftig kritisert av forsvarersiden, som kaller det en «oppbevaringsboks».
Samtidig som antall forvaringsdømte har økt kraftig, roper fengslene selv varsko etter gjentatte økonomiske kutt.
I januar 2019 slo fungerende direktør Gøran Nilsson ved Ila fengsel og forvaringsanstalt alarm. I en kronikk i Aftenposten skrev han:
«Forvaringsdømte får ikke vesentlig annen tilrettelegging enn andre domfelte, fordi de økonomiske tildelingene ikke er i samsvar med oppgaven. Stadig flere forvaringsdomfelte sitter i ordinære fengselsavdelinger, tiltak rettet mot endring blir redusert og det samme blir ressursene til å gjennomføre grundige risikovurderinger».
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
