På innsiden av forvaringsordningen

Full krangel om «farlige innsatte»

Antall forvaringsdømte hoper seg opp i norske fengsler. Samtidig mener flere at ordningen bør skrotes. - Variasjon i hvor godt den fungerer, svarer KDI.

I RETTEN: Khalil Hadib ber Asker og Bærum tingrett om prøveløslatelse og løslatelse fra forvaring. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
I RETTEN: Khalil Hadib ber Asker og Bærum tingrett om prøveløslatelse og løslatelse fra forvaring. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Publisert

ASKER / KLØFTA / OSLO (Dagbladet): - Jeg er ikke stolt av det jeg har gjort. Jeg skulle helst vært det foruten, sier Khalil Hadib (31) fra vitneboksen i rettssal 1 i Asker og Bærum tingrett.

Det er 14. oktober 2020. Hadib, som har tilbrakt hele sitt voksne liv i fengsel, skal overbevise retten om at han nå er ufarlig.

Dagbladet har fulgt hans kamp for et liv utenfor murene i over et år.

31-åringen fra Oslo soner forvaring - en straff som de siste åra har blitt heftig kritisert av forsvarersiden, som kaller det en «oppbevaringsboks».

Samtidig som antall forvaringsdømte har økt kraftig, roper fengslene selv varsko etter gjentatte økonomiske kutt.

SPENT: Khalil Hadib er spent under rettssaken. Han håper at han endelig kan slippe ut i frihet. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
SPENT: Khalil Hadib er spent under rettssaken. Han håper at han endelig kan slippe ut i frihet. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

I januar 2019 slo fungerende direktør Gøran Nilsson ved Ila fengsel og forvaringsanstalt alarm. I en kronikk i Aftenposten skrev han:

«Forvaringsdømte får ikke vesentlig annen tilrettelegging enn andre domfelte, fordi de økonomiske tildelingene ikke er i samsvar med oppgaven. Stadig flere forvaringsdomfelte sitter i ordinære fengselsavdelinger, tiltak rettet mot endring blir redusert og det samme blir ressursene til å gjennomføre grundige risikovurderinger».

Og videre:

«Det svekker rettssikkerheten til de forvaringsdømte ved at de ikke får tilbud de har krav på, samtidig som det øker risikoen samfunnet står overfor ved at farlige innsatte kan bli løslatt før det er forsvarlig».

Første møte

Dagbladet møter for første gang Khalil Hadib på besøksrommet på Ila fengsel og forvaringsanstalt i september 2019. Han er høflig og morsom, og det er lite ved ham som avslører at han soner en dom for grovt væpnet hjemmeran og trusler.

Hvorfor det ble sånn, kan delvis forklares av en vanskelig barndom.

Han har vært kriminell siden han som 13-åring ble flyttet mellom barnevernsinstitusjoner. Mangelen på en omsorgsperson og trygge rammer har preget livet hans i stor grad, og har ført ham inn i rus og en kriminell verden.

16 år gammel ble han blant annet dømt for å ha tent på to hus tilhørende barnevernet, trusler med kniv, ran og bruk av en mindre mengde narkotika.

Dette var første gang en norsk domstol slo fast at han var farlig og første gang i Norge at et barn ble dømt til forvaring, slo Aftenposten fast i 2006.

Fordi forvaring er en spesielt krevende straff, som bare i helt ekstraordinære tilfeller skal brukes mot barn, ble den omgjort til fengsel i lagmannsretten.

Hadib ble likevel sittende fengslet med landets tyngste kriminelle på Ila fengsel og forvaringsanstalt i Bærum.

PÅ ILA: Khalil Hadib har sonet ved Ila fengsel og forvaringsanstalt i Bærum. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
PÅ ILA: Khalil Hadib har sonet ved Ila fengsel og forvaringsanstalt i Bærum. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Dømt

Siden 2006 er Hadib dømt for flere lovbrudd. Han fikk den første forvaringsdommen for ildspåsettelse, trusler og vold i 2011. Tre år seinere ble forvaringsdommen ytterligere forlenget.

5. april 2016 ble han løslatt, men det tok bare fire måneder før han falt tilbake til kriminaliteten. Da utførte han hjemmeranet han nå har sonet for.

Sarpsborg tingrett dømte ham til fengsel fordi «soningen i fengsel vil være mer hensiktsmessig enn det han vil få ved en forvaringsdom».

SMITTE I FENGSEL: Ved Kriminalomsorgen Innlandets lokasjon på Vardåsen i Kongsvinger ble det fredag 9. oktober påvist smitte hos en innsatt. Vis mer

Men gleden ble kortvarig. Borgarting lagmannsrett endrer i 2018 straffen til forvaring i fire år, med en minstetid på to år og åtte måneder.

Nå forteller han om det han opplever som «en ond sirkel».

Etter å ha nærmest vokst opp med landets tyngste kriminelle, har han blitt en «tøffing» og oppleves som skremmende for andre innsatte. Derfor får han ikke delta på skole, jobb og programvirksomhet i fengselet.

Under det første møtet med Dagbladet i 2019, forklarer han:

- Hvordan skal jeg overbevise retten om at jeg kan klare meg ute? Jeg har ingenting å vise til. Jeg får ikke hjelp, så da må jeg sitte inne lenger fordi jeg ikke har noe progresjon å vise til, sier han til Dagbladet fra besøksrommet på Ila fengsel og forvaringsanstalt.

PÅ VEI INN I RETTEN: Her ankommer Khalil Hadib Asker og Bærum tingrett. Han vinker til Dagbladet på vei inn. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
PÅ VEI INN I RETTEN: Her ankommer Khalil Hadib Asker og Bærum tingrett. Han vinker til Dagbladet på vei inn. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Blir du dømt til forvaringsstraff, kan du i praksis bli sittende i fengsel på livstid. Hadibs advokat Frode Sulland har tidligere omtalt forvaringsordningen som et slags «catch 22».

- Jeg sitter på cella hver dag. Det tærer på et menneske. Det begynner å bli tungt å ikke ha noe å gjøre, sier 31-åringen.

Siden forvaring er en særreaksjon, har forvaringsdømte krav på flere kurs. Dette kan være atferdstrening, arbeidstrening, lovbruddsrelatert og annen programvirksomhet, undervisning og fritidsaktiviteter. Tilbudene skal tilpasses den enkeltes særlige forutsetninger og behov.

Men siden Hadib blir sett på som vanskelig, får han ikke dette.

Slått alarm

Forvaring ble innført i Norge fra 1. januar 2002 og erstattet den gamle ordningen med å idømme forbrytere sikring på toppen av fengselsstraff. Det er spesielt ved gjentatte tilfeller av alvorlige vinningsforbrytelser, seksualforbrytelser eller grov vold eller drap at forvaring er aktuelt.

Tall fra Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS) viser at 122 forvaringsinnsatte soner på høysikkerhet per 3. september 2020. I 2010 var antallet forvaringsdømte 68, og i 2015 hadde det økt til 88, viser tall fra SSB.

Men tallene viser ikke en massiv stigning i antall forvaringsdommer hvert år. Tvert imot kan det se ut som at tallene har gått noe ned.

Så hvorfor hoper det seg opp med forvaringsdømte i norske fengsler?

- Det kan skyldes forlengelser eller at det er vanskeligere å bli prøveløslatt. Det kan virke som om domstolen endrer retning. Det kommer en studie på dette neste år. Da ser vi på om domstolspraksisen på prøveløslatelse er endret, sier forskningssjef Berit Johnsen ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS).

Johnsen forklarer at da forvaringen skulle opprettes, var planen at dette skulle gjelde personer som ikke fikk lange dommer, men mellom fire og åtte år, og at hovedtyngden av forvaringsdommene ligger i denne tidsrammen.

Tallene fra KRUS viser at elleve personer ble løslatt ved utløp av tidsrammen per 6. januar i år. I fire saker begjærte påtalemyndigheten forlengelse, men fikk ikke medhold.

Av 181 saker om prøveløslatelse eller løslatelse fra forvaring, har kriminalomsorgen prøveløslatt i 44 saker. I de 106 sakene der retten har besluttet prøveløslatelse, har statsadvokaten og kriminalomsorgen vært imot prøveløslatelse eller løslatelse i 63 saker.

- Det er ikke slike løslatelser som er ønskelig. Det man ønsker, er gradvis frihet, sier forskningssjef Berit Johnsen.

Det er nå foreslått en lovendring som skjerper kravet til prøveløslatelse fra forvaring ytterligere.

PÅ ULLERSMO: Nå soner han på Ullersmo fengsel på Kløfta. Foto: Angelica Hagen / Dagbladet
PÅ ULLERSMO: Nå soner han på Ullersmo fengsel på Kløfta. Foto: Angelica Hagen / Dagbladet Vis mer

- Beklagelig

Under rettssaken i Asker og Bærum tingrett sier Randi Rosenqvist at det er beklagelig at det ble som det ble for Hadib i fengselet. Hun var seniorrådgiver og spesialist i psykiatri ved Ila fengsel og forvaringsanstalt før hun gikk av med pensjon.

- Han har laget bråk på sysselsettingsplasser, så det har vært vanskelig. Ila har forsøkt, men det er beklagelig at han ikke har fått sysselsetting, sier hun.

- Jeg er enig med Khalil i at vi har brukt opp mulighetene på Ila. Vi har prøvd, men ikke fått det til.

- Er det bare hans skyld? spør forsvarer Frode Sulland i retten.

- Nei. Han er bråkete, men sysselsettingen har begrensede muligheter. Det har vært vanskelig å finne et puslespill der han passer inn. Med mer ressurser hadde det antakelig gått.

Bare noen måneder før rettssaken begynner, 17. august 2020, får Khalil Hadib flytte fra Ila fengsel til rusmestringsenheten på Ullersmo fengsel på Kløfta.

Da Dagbladet besøker han på Ullersmo i slutten av september er han i godt humør. Han smiler og hilser på fengselsbetjenten som viser vei.

Her deltar han på morgenmøter. Han får programvirksomhet fem ganger i uka. Tilbakemeldingene er helt annerledes enn de han fikk på Ila.

- Hierarkisk system

I rettssaken i Asker og Bærum tingrett bekrefter avdelingsleder Lisa Normann at Hadib er en positiv figur i gruppa. Han stiller gode spørsmål og jobber med seg selv og problemene sine, selv om det preger ham, forklarer hun.

- Det er en kjent sak at innsatte har et hierarkisk system. Det er en svakhet å snakke om følelser og naturlig at han ikke har gjort mye av det. Det er en overlevelsesstrategi for å inngå i kulturen som er i fengsel. Ved å sitte i fengsel, har han gått glipp av viktig læring ute i samfunnet, sier hun via telefon til retten.

Men hun tror ikke at han er klar for et liv utenfor murene helt ennå.

Seniorrådgiver Atle Syvertsen i KDI understreker at han ikke kan kommentere den omtalte enkeltsaken, men vet av erfaring at innsatte kan endre atferd, trives bedre og fungere bedre ved flytting fra en fengselsavdeling til en annen.

- Mennesker er forskjellige, og det er urimelig å forvente at enhver innsatt skal kunne trives i enhver fengselsavdeling. Miljøet i en avdeling kan variere sterkt etter hvem som sitter der og hvem som kommer inn og ut avdelingen. Også innsattes egen motivasjon og atferd kan påvirke utbyttet av straffegjennomføringen, sier han.

FØRER SAKEN: Aktor Johan Øverberg var aktor i saken. Foto: Lise Åserud / NTB
FØRER SAKEN: Aktor Johan Øverberg var aktor i saken. Foto: Lise Åserud / NTB Vis mer

Turbulent

Statsadvokat Johan Øverberg, som fører saken i retten, og ledelsen ved Ila fengsel og forvaringsanstalt, mener at Hadib ikke har vist at han er klar for et liv i frihet.

Øverberg ber retten om å idømme ham fem nye år i forvaring - mer enn de fire åra han i utgangspunktet ble dømt for.

- Dette er hans andre forvaringsdom, og viser at den tidligere forvaringen ikke har hatt virkning. Det har ikke skjedd en utvikling. Gjentakelsesfaren framstår som reell, sier Øverberg.

Statsadvokaten viser til at 31-åringens historikk «viser en intens kriminell atferd». Han redegjør under rettssaken for at oppholdet på Ila har vært turbulent.

- Det har vært flere hendelser, der mange har ført til isolasjon. Han oppleves som intens, høylytt og frekk. Han tar mye plass i fellesskapene. Det går på bekostning av medinnsattes trivsel og opprettelse av ro, orden og sikkerhet.

Hadib er tidligere dømt for vold mot en annen innsatt. Forvaringsanstalten har anmeldt ham for en rekke forhold, men anmeldelsene har blitt henlagt.

At oppholdet har vært turbulent, er de enige om. Men Hadib og hans forsvarer nekter for at han er en reell fare. Og det er nettopp den reelle faren som skal vurderes.

- Jeg har vært frekk og kan være nedlatende, men jeg har ikke vært truende eller voldelig mot ansatte, sier Hadib.

- Kunne du gjort noe annerledes?

- Selvfølgelig. Jeg kunne vært flinkere til å ikke være kverulerende. Kommunisere på en annen måte. Men det er vanskelig å være høflig når man føler at man stagnerer.

Økende trend

Forsvarer Frode Sulland er overrasket over at tallene viser at det ikke er flere forvaringsdommer, men forlengelsene og mangel på prøveløslatelser, som har skylda i at det hoper seg opp med forvaringsinnsatte.

- Det er sikkert riktig at de forvaringsdømte blir sittende stadig lengre, men vårt inntrykk er også at forvaring brukes i flere retninger, og at det påstås i flere typer saker. Bruken på stadig nye områder har vært en bekymring, og at det brukes som en strengere straffereaksjon i stedet for en særreaksjon.

Han trekker fram følgende:

  • Manglende ressurser i kriminalomsorgen påvirker tilbudet.
  • Stadige forlengelser og vanskeligheter med prøveløslatelse er knyttet opp mot det manglende tilbudet.
  • Psykologer og psykiatere tillegges for mye vekt i saker der det ikke foreligger ny farlig atferd eller hendelser.
  • Kravet om tilståelse påvirker soningen i for stor grad, selv om det ikke er påvist at det skal ha avgjørende betydning for gjentakelsesfaren.

- Det kreves en trygghet man aldri vil få. Det vil alltid være en risiko for ny kriminell atferd, men spørsmålet er hvor stor denne risikoen er – om det er en nærliggende fare.

VIL TILBAKE: Syriske Jamal El-Yousef rømte fra fengsel i Norge i 1996, og siden har han ikke fått komme tilbake. Video: Henning Lillegård / Gunnar Hultgreen Vis mer

«Variasjon»

Atle Syvertsen i KDI svarer i en e-post at han noterer seg advokat Sullands synspunkter, men sier at han ikke kan se at det er noen automatisk og direkte årsak- og virkningssammenheng mellom alle forholdene som nevnes.

- Etter KDIs syn er det for kategorisk og unyansert å si at forvaringsordningen «ikke fungerer», slik du framstiller det. En mer dekkende beskrivelse er at det er variasjon i hvor godt den fungerer. Det er neppe mulig å oppnå at alle innsatte til enhver tid har en ordning som er optimal for akkurat dem og for samfunnet omkring dem. Men det er alltid rom for forbedringer, og kriminalomsorgen tar imot alle gode innspill. Kritikk har alltid høyere verdi hvis den følges av konstruktive forslag.

Han påpeker samtidig at økonomien i kriminalomsorgen er krevende. Samtidig er etaten forpliktet til å overholde budsjettene den får.

- For Ilas del er økonomien nå bedre enn den var i året 2019, som Dagbladet refererer til. I årets Ila-budsjett er det tilført ressurser slik at 10 vanlige fengselsplasser er omgjort til forvaringsplasser. Og til sammen 10 plasser ved fengslene Berg, Leira og Kroksrud er omgjort fra utslusingsplasser til forvaringsplasser for å styrke tilbudet.

Syvertsen understreker at innholdet i forvaringen så langt som mulig skal tilpasses den enkeltes særlige forutsetninger og behov, og at anstalten skal legge til rette for deltakelse i endringsrettede aktiviteter.

- De innsattes egen atferd er imidlertid sterkt medvirkende til både om endring og utvikling finner sted, og om de kan delta i aktiviteter sammen med andre.

Statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) i Justisdepartementet er ikke enig i at ressurssituasjonen i kriminalomsorgen er svekket, og mener tvert imot at driftsbudsjettet er styrket.

VIL UT: Khalil Hadib vil ut av fengsel, men må overbevise retten om at han ikke er farlig. Foto: Angelica Hagen / Dagbladet
VIL UT: Khalil Hadib vil ut av fengsel, men må overbevise retten om at han ikke er farlig. Foto: Angelica Hagen / Dagbladet Vis mer

- KDI fordeler midler til kriminalomsorgens regioner og enheter innenfor en samlet økonomiske ramme. Jeg har tillit til at KDI fordeler midlene slik at de kommer best mulig til utnyttelse kriminalomsorgen og slik at også forvaringsdømte får den oppfølgingen de har krav på, sier Sættem.

- Ensomt

Khalil Hadib er den eneste på Ullersmo som soner forvaring. Når andre innsatte snakker om at de snart skal ut, har ikke 31-åringen noe å bidra med.

- Vil du holde deg unna kriminalitet om du slipper ut?

- Jeg har sittet mange år av livet inne. Jeg orker ikke mer. Jeg har skjerpet meg. Jeg vil ha dame og jobb. Leve normalt. Kriminalomsorgen har tatt for mange år av mitt liv, sier han.

Han sier at det er vanskelig å forberede seg til et liv utenfor murene, når du ikke vet når eller om du slipper ut.

- Andre her planlegger livet. Det kan ikke jeg. Det er ensomt, sier han.

Samtidig er Asker og Bærum tingrett svært opptatt av hvilke planer han har for framtida. Hva han skal gjøre ute, hvor han skal bo, hvilket kontaktnettverk han har.

Selv om han oppfører seg bra på Ullersmo, er det flere bekymringer knyttet til å slippe ham fri.

Retten får høre vitner beskrive hans rusproblem, og må vurdere om han selv og apparatet rundt ham er tilrettelagt for å holde ham unna kriminaliteten.

Også Lisa Nordmann på Ullersmo, som beskriver ham med gode ord, tror 31-åringen trenger mer oppfølging før han slipper ut.

HÅP: 31-åringen har håp om å slippe ut en dag. Her fra rettssaken i Asker og Bærum tingrett. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
HÅP: 31-åringen har håp om å slippe ut en dag. Her fra rettssaken i Asker og Bærum tingrett. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Avgjørelsen

27. oktober ringer Khalil Hadib til Dagbladet. Dommen fra Asker og Bærum tingrett er klar. Han må sone ytterligere tre år i forvaring.

Skuffelsen er stor.

- Jeg trodde vi hadde redegjort for at forvaringen ikke har noe mer å tilby meg. Jeg har vært nesten hele livet i fengsel, og i stedet for å slippe meg fri bruker de det som argument for å sperre meg mer inne, sier han oppgitt.

Asker og Bærum tingrett slår fast at Hadibs tidligere kriminalitet, personlighetstrekk og forhold til rusmidler betyr at det vil ta tid før gjentakelsesfaren kan sies å være redusert.

Retten legger til grunn at soningen ved Ila de to siste åra har vært frustrerende, og at det har preget oppførselen hans. Likevel mener retten at de siste månedenes positive utvikling ikke betyr redusert gjentakelsesfare.

«Retten legger til grunn at Hadib har grunnleggende personlighetstrekk som medfører økt fare for at han begår ny voldskriminalitet», skriver tingrettsdommer Bård Nordby. Han viser til vitneførsel på at Hadib i stor grad er tilbøyelig til å handle impulsivt uten å vurdere konsekvensene.

Det vises også til at 31-åringen har svært liten erfaring med et liv utenfor fengselets faste rammer, og at han dermed er dårlig rustet til å klare et liv i frihet.

FORSVARER: Forsvarer Frode Sulland på vei inn i rettssal 1 i Asker og Bærum tingrett. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
FORSVARER: Forsvarer Frode Sulland på vei inn i rettssal 1 i Asker og Bærum tingrett. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

- Missed opportunities

Retten legger til grunn at han bør fortsette i rusprogrammet i minst ett år til. Deretter har han behov for en gradvis utslusing til friere rammer.

31-åringen varslet på forhånd at han kom til å anke om dette ble utfallet.

- Men jeg veit ikke, ass. Det er nesten så jeg gir opp. Det er nytteløst, sier han.

Forsvarer Frode Sulland mener at Ila fengsel og forvaringsanstalt burde brukt forvaringsperioden bedre i første omgang.

- Her er det missed opportunities. Dette kunne vært gjennomført slik alle mener er det beste scenarioet for en som skal ut i frihet. Man hadde tid og muligheter og benyttet dem ikke. I stedet for et løp for rehabilitering, ble det en oppbevaring.

Overfor Dagbladet understreker Sulland at dommen er et klart og tydelig eksempel på grunnleggende svakheter ved forvaringsordningen.

Nå skal de prøve saken i lagmannsretten i mai.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer