SJOKKERENDE:  Det er enighet om at forholdene ved denne muslimske skolen er sjokkerende, men Frp og Ap står steilt imot hverandre når det gjelder om dette skal få noe å si for muslimske skoler i Norge. Foto: Channel 4
SJOKKERENDE: Det er enighet om at forholdene ved denne muslimske skolen er sjokkerende, men Frp og Ap står steilt imot hverandre når det gjelder om dette skal få noe å si for muslimske skoler i Norge. Foto: Channel 4Vis mer

Full krangel om muslimske skoler i Norge

Avsløringene fra muslimske eliteskoler i Storbritannia setter fyr på debatten her hjemme.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fremskrittspartiet har ikke gitt opp kampen mot muslimske skoler i Oslo. Nestleder i partiets bystyregruppe, Mazyar Keshvari, håper dokumentarene som viser forholdene ved enkelte islamskoler i England, skal få regjeringen til å ta en ny vurdering av saken.

- Vi hadde jo en stor debatt om frykten for nettopp det som nå er blitt avdekket. Vi vet av erfaring fra forrige gang vi hadde muslimske skoler i Oslo at dette kun vil være for innvandrere, totalt uten integrering. Da må vi spørre hva slags verdier og holdninger de som står bak disse skolene har, sier Keshvari til Dagbladet.

I Oslo er det blitt gitt tilatelse til å starte opp en muslimsk skole, den såkalte Fredsskolen. Samtidig jobbes det med å få på plass flere.

- Det er en berettighet frykt i det vi ser fra Storbritannia. Vi i Frp tviler ikke på at vi står overfor vår tids viktigste verdikamp mellom de liberale kreftene på en side, og de totalitære på den andre siden, sier Keshvari.

Den tankegangen støttes ikke av Marianne Aasen (Ap), leder av Stortingets utdanningskomité.

Reagerer - Vi lever i en rettsstat i dette landet. Det skjer mye rart i skoler over hele verden uten at det skal ha noe å si for norske skoler. Er det konkrete saker i Norge, må vi forholde oss til det. Dette blir generaliserende og det er fordomsfullt å trekke en slik slutning ut av en sak i England, sier Aasen til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun understreker at hun mener at integreringsspørsmålet må stå høyt når man vurderer søknader om å opptrette religiøse skoler i framtiden. Det kan bli et integreringsproblem dersom det opprettes alt for mange skoler som tar inn elever på bakgrunn av religion, økonomi, ferdigheter eller andre kriterier, mener Aasen.

- Men vi har en privatskolelov her i landet som tillater religiøse skoler. Så et visst innslag av dette mener jeg vi må tolerere i religionsfrihetens ånd. Men hensynet til integrering bør veie som et element. Integrering er viktig i dette, særlig hvis det blir flere enn disse tre som nå prøver å etablere seg, sier hun

Håper på revurdering Frp mener imidlertid at godkjennelsen til Fredsskolen må revurderes på bakgrunn av informasjonen fra England.
- Dette gjør at vi håper at statsråd og regjering hører på Oslo Bystyre og tar i vurdering de opplysningene som kommer fra Storbritannia. Så kan vi slippe å få se det samme i Norge om fem-ti år, jenter som saksøker staten for tapt oppvekst, sier han.

Keshvari erkjenner at bildene og fortellingene fra de muslimske skolene i England trolig viser et i verste fall-scenario.

- All erfaring viser at det foregår svært uønsket aktivitet i disse islamskolene. Spørsmålet er om vi skal ta sjansen på at det som har skjedd i Storbritannia også kan skje i Norge, sier han.

Styremedlem Wasim Zahid i den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk, er langt fra enig.

Sjokkert - Hvis det er skoler som har denne typen holdninger og tanker, så er det totalt uakseptabelt. Jeg tror ikke dette har noe med normen å gjøre. Jeg ble i likhet med mange andre overrasket og sjokkert da jeg så dette, og jeg har en religiøs oppvekst. Jeg tror det er noen sære grupper som står for helt forferdelige tanker som er bak dette, men som på ingen måte representerer flertallet, sier Zahid til Dagbladet.

- Det er grunn til å følge med og vurdere alle søknadene individuelt, nettopp for å luke ut denne typen skoler. Men jeg tror flertallet av de religiøse skolene representerer den brede, folkelige islam, som de fleste av oss er oppvokst med, sier Zahid.

 BEKYMRET:  Frp-politikeren Mazyar Keshvari er blitt bekymret etter å ha lest om forholdene ved to islamske skoler i England.  Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
BEKYMRET: Frp-politikeren Mazyar Keshvari er blitt bekymret etter å ha lest om forholdene ved to islamske skoler i England. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer

Keshvari understreker at det ikke er enkeltsaken fra Storbritannia som gjør ham til motstander av muslimske skoler. Det er mangelen på integrering som er hovedproblemet, mener han.

- Reell frykt - Det er svært radikale krefter som står bak, det ser vi i formålsparagrafen til de som har søkt i Oslo. De prøver å pynte på seg selv og snakke om toleranse og slikt, men realiteten viser seg å være noe helt annet. Det er en reell frykt for det også her i Oslo, sier han.

Problemet, mener Frp-politikeren, er at det ikke er de moderate, muslimske kreftene som ivrer etter muslimske skoler, men heller de mer radikale kreftene.

- Vanlige, oppegående muslimer ønsker vel at deres barn skal bli en del av samfunnet de bor i. De ser fordelen i at barna vokser opp og får seg venner her. Jeg håper at regjeringen, selv om jeg ikke forventer noe som helst av den sittende regjeringen, vil ta avsløringene Dagbladet har omtalt på alvor. Vi har ikke råd til at barn skal bli opplært på denne måten, med hat mot det norske samfunnet, sier han.

- Ikke radikaliserende Wasim Zahid vil heller ikke si seg enig i denne tankegangen.

- Jeg tror han har rett i at de aller fleste ønsker å sende sine barn til norske skoler, men det er ikke der skillet mellom moderat og radikal islam går. Jeg tror ikke det nødvendigvis handler om radikalisering, men at noen er mer utøvende, troende enn andre, sier Zahid.

- Jeg tror også at man må ekspandere tankegangen litt, og ha det innfallet at en muslimsk skole kan være vel så mye norsk som en norsk skole. Følelsen av å tilhøre et land eller en nasjon går på tvers av hvilken religion man har, legger han til.

Det har ikke lyktes Dagbladet å komme i kontakt med Tareq Moazzem, styrelederen for Fredsskolen.

 REAGERER:  Marianne Aasen reagerer på Frps utspill. Foto: Erlend Aas  / SCANPIX
REAGERER: Marianne Aasen reagerer på Frps utspill. Foto: Erlend Aas / SCANPIX Vis mer