Sprenging i Oslofjorden:

Full krangel om Norges usynlige gigantmur

- Sprengingen vil ødelegge mer enn vi kan drømme om å restaurere, sier miljøorganisasjon.

USYNLIG: Et 140 år gammelt forsvarsverk ligger i veien for Kystverkets alternative sjørute til Oslo. Forsker André Staalstrøm sier jeteen har skapt et unik dyreliv i Oslofjorden. Foto: Tor Richardsen / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Kystverket planlegger å sprenge havbunnen utenfor Drøbak. Formålet er å tilrettelegge for at enda flere båter kan seile inn og ut av Oslofjorden.

I dag er det ikke mulig for store båter å seile på vestsiden av Håøya (se kart). Dette sundet er i dag blant annet sperret av den såkalte jeteen - en undervannsmur som ble bygget av forsvaret på 1800-tallet. I dag sperrer jeteen fjorden vest for Oscarsborg festning. Formålet er å tvinge båter inn det smale Drøbaksundet for å ha militær kontroll - slik som faktisk skjedde da den tyske Blücher ble torpedert i 1940.

- Fagmiljøene konstaterer at Oslofjorden er i ferd med å kollapse. Det siste vi trenger nå er en kunnskapsløs sprenging i fjorden, sier en oppglødd Rasmus Hansson (MDG).

- Sprengingen vil dessuten foregå i et hummerreservat. I første omgang betyr det at vi blåser et hardt tilkjempet reservat i filler. Hummerreservatene er blant de få gode tingene som har skjedd Oslofjorden de seineste åra.

- Men dette er bare konsekvensene på kort sikt. Kystverkets planer kan uten tvil få store konsekvenser for strømningsforhold, brygger og strender, friluftsliv og siste men ikke minst for alt liv i og ved fjorden.

RASER MOT SPRENGING: Rasmus Hansson (MDG) lurer på om Arbeiderpartiet overhodet bryr seg om hva som skjer i Oslofjorden. Foto: Mariam Butt / NTB
RASER MOT SPRENGING: Rasmus Hansson (MDG) lurer på om Arbeiderpartiet overhodet bryr seg om hva som skjer i Oslofjorden. Foto: Mariam Butt / NTB Vis mer

- Hvis regjeringen har skjønt hva før-var-prinsippet betyr, må fiskeriministeren og miljøministeren bare stoppe dette helt unødvendige påfunnet fra Kystverket.

- Hårreisende av Kystverket

Hovedleden går i dag gjennom Drøbaksundet. Området som Kystverket vil åpne for trafikk for store båter er Vestfjorden og Sandspollen. I dag er disse områdene blant de mest brukte sjøarealene i Indre Oslofjord for småbåter.

- Nye bølger fra nytteskipstrafikken vil gjøre det svært vanskelig, om ikke umulig å legge til ved øyer og holmer. Av erfaring vet vi også at erosjon på grunn av bølgene og minisunamier vil forandre strandsonen og strender.

Flere bryggeanlegg som er tilrettelagt for småbåtbrukere i forbindelse med friområder på Håøya, som Tåjebukta og Vestre Dragsund, er ikke dimensjonert for bølgekraften fra store båter.

- Det mest hårreisende er at Kystverket nå forsøker å kjøre denne prosessen uten at utenom vanlig saksbehandling i Frogn og Asker kommune og Viken fylke.

- Å planlegge store inngrep i Oslofjorden i offentlig regi rett etter at en Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden er lagt fram, er helt uforståelig.

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) har ikke konkludert i spørsmålet og understreker at prosjektet er i en tidlig fase av utredningen:

- En slik vurdering omfatter kartlegging av konsekvenser for natur og miljø, friluftsliv, krigsminner og kulturminnevern. Eventuelle effekter av tiltaket på strømforhold og vannutskiftning i fjorden samt konsekvenser for hummer, gytefelt for fisk og marint miljø for øvrig vil i denne sammenheng bli nærmere kartlagt og utredet. Også eventuelle konsekvenser for friluftslivet i området vil bli belyst, skriver han til Dagbladet.

- Dersom utredningene viser at kostnadene og skadevirkningene av et tiltak er større enn nyttevirkningene, blir det ikke anbefalt at det gjennomføres, legger han til.

Hanssons lar seg ikke berolige:

- Helt ærlig, tror jeg ikke Arbeiderpartiet bryr seg en døyt om Oslofjorden. Det er i alle fall ingenting som tyder på det, tordner Hansson.

I utgangspunktet var spørsmålene stilt til Miljøminister Espen Barth Eide (Ap), men svaret kom fra en annen minister.

- Barth Eide er valgt for å bevare norsk natur, men han vil ikke engang snakke om saken. Han bare dytter ansvaret over på fiskeriministeren.

På spørsmål fra Dagbladet om hvorfor miljøspørsmålene ikke relevant for klima- og miljøministeren, er svaret kort:

- Vi henviser deg til Nærings- og fiskeridepartementet. Kystverket sorterer under dem, skriver Reidar Evensen som er kommunikasjonsrådgiver og nettredaktør i Klima- og miljødepartementet.

- Full kollisjonskurs

Marinreperatørene er en frivillig miljøorganisasjon som jobber med konkrete tiltak for å bedre det marine livet i Indre Oslofjord.

- Dette er på full kollisjonskurs med alle ambisjoner om å redde Oslofjorden. Tiltaket vil gjøre uopprettelig skade i det mest produktive og artsrike området vi har i Indre Oslofjord og sette bunnvannsutskiftingen i fjorden i fare, sier Lars Dalen som er daglig leder.

- Ser man på hva Kystverket unnlater å ta med i sine beregninger, har i tillegg tiltaket ingen samfunnsverdi, så her ødelegges ikke bare umistelige naturverdier, her sløses det også bort skattebetalernes penger.

- Skadene denne planen kan påføre fjorden, ved å rasere Indre Oslofjords viktigste genbank, overgår hva vi som frivillig organisasjon kan drømme om å få restaurert. Derfor er vi nødt til å gjøre det vi kan for å stanse dette.

Dalen understreker at Marinreparatørene ikke er en protestorganisasjon, men at de jobber med konkrete tiltak for å bedre det marine miljøet i Indre Oslofjord - for eksempel fredningssoner for hummer og annen marin restaurering.

IKKE KONKLUDERT: Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) avventer ytterligere kunskapsinnhenting før han konkluderer om ny kystled. Foto: Torstein Bøe / NTB
IKKE KONKLUDERT: Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) avventer ytterligere kunskapsinnhenting før han konkluderer om ny kystled. Foto: Torstein Bøe / NTB Vis mer

Tok doktorgrad på undervannsmuren

André Staalstrøm har skrevet doktorgrad om jeteen. Han har også skrevet om hvilken effekt den kunstige muren har på vannstrømningene i Oslofjorden.

- Hva vil skje om jeteen fjernes?

- Kort fortalt vil oksygenforholdene i indre Oslofjord bli dårligere. Dette har vi visst i snart 20 år - helt siden NIVA-rapporten fra 2004. Faglig sett må vi ta enkelte forbehold om nøyaktig hvor stor effekten blir, men dette er ikke noe man skal eksperimentere med.

DOKTORGRAD PÅ JETEEN: André Staalstrøm har skrevet doktorgrad om jetten utenfor Drøbak. Han mener den har skapt et unikt dyreliv og bidrar til å forbedre vannforholdene i Oslofjorden. Foto: Jørn Moen / Dagbladet
DOKTORGRAD PÅ JETEEN: André Staalstrøm har skrevet doktorgrad om jetten utenfor Drøbak. Han mener den har skapt et unikt dyreliv og bidrar til å forbedre vannforholdene i Oslofjorden. Foto: Jørn Moen / Dagbladet Vis mer

- I tillegg til oksygenforholdene har det over 140 år utviklet seg et helt spesielt marint liv i dette området - spør alle som har dykket her. Området er Oslofjordens eneste store tareskog som skaper et yrende artsmangfold.

- Oslofjorden er truet fra så mange hold. Å ødelegge et av fjordens bestfungerende områder er ikke tilrådelig.

Tidligere miljøvernminister Ola Elvestuen (V) har også engasjert seg i saken:

- I tillegg til alle kjente og ukjente miljømessige konsekvenser, er prosjektet helt unødvendig. Om kystverket bare skal bruke dette som reserve-led, så røper dette at prosjektet egentlig ikke er nødvendig.


- Kystverket bruker dessuten millioner av kroner på å utvikle et såkalt E-navigasjonsprosjekt. I en ikke så fjern framtid vil mer eller mindre selvkjørende båter styres av et datasystem som uansett vil gjøre transport ut og inn av Oslofjorden veldig smidig. Den køen de frykter løses av ny teknologi – ikke å sprenge i Oslofjorden, sier han til Dagbladet.

Prosjektleder i Kystverket Geir Egil Solberg forteller at det er stor interesse for tiltaket. Han understreker at prosjektet er i en tidlig fase der lite er avklart og at konsekvenser må utredes.

FRYKTER SPRENGING: Ola Elvestuen (V) frykter for at Kystverket skal sprenge i Oslofjorden. Foto: Geir Olsen / NTB
FRYKTER SPRENGING: Ola Elvestuen (V) frykter for at Kystverket skal sprenge i Oslofjorden. Foto: Geir Olsen / NTB Vis mer

Solberg skriver i en e-post at teknologiutviklingen ikke er relevant på det nåværende tidspunkt, men legger til:

- Teknologiutvikling alene ikke vil løse kapasitetsutfordringen i Drøbaksundet. Med en gjennomsnittlig levetid på 20–30 år for et fartøy, vil det ta lang tid før man ser effektene av E-navigasjon i det maritime.

Om miljøpåvirkningen skriver han følgende:

- Kystverket tilstreber å utforme tiltaket og planlegge gjennomføringen på en slik måte at det får minst mulig konsekvenser for hummerreservatet og naturmangfoldet.

HARD I KLYPA: Lars Dalen i Miljøreperatørene er ikke nådig når han angriper Kystverkets planer om å sprenge i Oslofjorden. Foto: Bård Øyvind Bredesen / Naturarkivet
HARD I KLYPA: Lars Dalen i Miljøreperatørene er ikke nådig når han angriper Kystverkets planer om å sprenge i Oslofjorden. Foto: Bård Øyvind Bredesen / Naturarkivet Vis mer

Han skriver også at kunnskapens om jeteens rolle i å forbedre oksygenforholdene i Indre Oslofjord må sees på nytt:

- Det må gjøres nye undersøkelser og vurderinger som tar utgangspunkt i det nå foreslåtte tiltaket, skriver han og henviser til at rapporten fra 2004 tok utgangspunkt i å fjerne terskelen på østsiden.

Saken skal også vurderes av Riksantikvaren ettersom jeteen er et kulturminne.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer