STEILE FRONTER:   Under forhandlingene om flyktningavtalen har det hele tiden pågått en maktkamp mellom Angela Merkel og EU på den ene siden, og Tyrkias Recep Tayyip Erdogan på den andre. Nå har forholdet blitt enda dårligere av at Tyskland har stemplet massakrene på armenerne i Det osmanske riket som folkemord. Foto: Ozan Kose / AFP Photo / NTB Scanpix
STEILE FRONTER: Under forhandlingene om flyktningavtalen har det hele tiden pågått en maktkamp mellom Angela Merkel og EU på den ene siden, og Tyrkias Recep Tayyip Erdogan på den andre. Nå har forholdet blitt enda dårligere av at Tyskland har stemplet massakrene på armenerne i Det osmanske riket som folkemord. Foto: Ozan Kose / AFP Photo / NTB ScanpixVis mer

Full krise: Tyrkia kaller hjem sin Tyskland-ambassadør

Tyskland anerkjenner at massakrene på armenerne var folkemord.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Som om forholdet mellom Tyskland og Tyrkia ikke var anspent nok, har det i dag gått fra vondt til verre.

Grunnen er at den tyske Forbundsdagen har anerkjent at massakrene på armenere i Tyrkia mellom 1915 og 1923 var folkemord.

Det er Tyrkia mildt sagt uenig i.

I tillegg til at maktkampen om flyktningavtalen raser mellom de to landene, og at de har havnet oppi en disputt om en tysk komiker som gjorde narr av Erdogan, får nå den tyske anerkjennelsen av folkemordet Tyrkia til å rase.

Tyrkia kaller det «en historisk feil» og kaller hjem sin ambassadør til Tyskland i protest.

- Dette er en beslutning som vil få alvorlige konsekvenser for båndene mellom Tyskland og Tyrkia, sier president Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan, ifølge NTB.

Det osmanske riket 30 land, blant dem Sverige, Frankrike, Nederland og flere andre EU-land har anerkjent massedrapene som folkemord, pluss Russland. Norge har ikke villet gjøre det.

Det strides om hvor mange som faktisk ble massakrert, men ifølge armenske historikere kan antallet være så høyt som 1,5 millioner døde armenere mellom 1915 og 1923.

- I 1915 satte det daværende osmanske militærstyret i gang det som i dag kalles etnisk rensing av armenere. Det endte i et folkemord på armenerne med i alle fall en million drepte, skrev Dagbladet-kommentator Einar Hagvaag på hundreårsdagen for folkemordet.

Avtalen som kan ryke Folkemord-saken blir nok et punkt som kan velte den allerede skjøre EU/Tyrkia-avtalen.

Flyktningavtalen med Tyrkia var Angela Merkels prestisjeplan. Det EU har fått ut av den, er en «stopp» i strømmen av flyktninger inn over de greske øyene og inn til Europa. Det Tyrkia har fått ut av den, er lovnader om penger, visumfrihet for tyrkere og et steg i retning EU-medlemskap.

Men visumfriheten truer med å velte hele avtalen.

75 millioner tyrkere skal få visumfrihet i Schengen (og i Norge) i løpet av juni i år, eller i oktober. Det vil også si at tyrkere kan komme til Norge uten visum. Men EU har satt opp en liste med 72 krav som Tyrkia må innfri før de får visumfriheten. De har bare innfridd 67.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har satt seg på bakbeina og nektet å endre Tyrkias terrorlovgivning, slik som EU krever i ett av punktene. Uten det blir det ingen visumfrihet, sier EU. Lovgivningen blir ikke endret, er svaret fra Erdogan.

Spørsmålet er hvem som må fire på kravene, og om hele avtalen ramler sammen hvis alle står på sitt.

Nå kommer saken med folkemordet i tillegg.