DELER BEFOLKNINGEN:  Avgjørelsen om å ta inn 8000 syriske flyktninger i løpet av tre år har trolig skapt større polarisering i det norske folket. Her sitter syriske flyktninger ved Omonia-torget i Aten 6. juli - kort tid etter å ha kommet til Europa.  Foto: LOUISA GOULIAMAKI/ AFP PHOTO
DELER BEFOLKNINGEN: Avgjørelsen om å ta inn 8000 syriske flyktninger i løpet av tre år har trolig skapt større polarisering i det norske folket. Her sitter syriske flyktninger ved Omonia-torget i Aten 6. juli - kort tid etter å ha kommet til Europa. Foto: LOUISA GOULIAMAKI/ AFP PHOTOVis mer

Full splid i folket om 8000 syriske flyktninger

Ap og KrF fornøyde med flyktning-flertall, mens Mazyar Keshvari (Frp) mener at folk er blitt forledet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): En meningsmåling utført av Ipsos MMI for Dagbladet viser at langt færre forholder seg likegyldige til norsk flyktningspolitikk enn tidligere.

I februar svarte 35 prosent at Norge verken burde ta i mot flere eller færre flyktninger i tiden framover. Fire måneder senere svarte bare 20 prosent det samme.

Ja-siden i flertall Resultatet er en mer polarisert meningsmåling, der 41 prosent vil ta imot flere flyktninger. Samtidig vil omtrent hver femte nordmann ha langt færre flyktninger til landet.

Dette etter at Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre i april gikk inn for å ta inn 10 000 flyktninger fra Syria i løpet av en toårsperiode, et tall senere justert til 8000 i løpet av tre år av Stortinget.

- Vi står fortsatt på vårt budskap under landsmøtet, og tallene tyder på at mange støtter oss der, sier Stein Erik Lauvås om tallene.

Motstand i Oslo Arbeiderpartiets innvandringspolitiske talsmann møter motstand hos Frps Mazyar Keshvari.

Full splid i folket om 8000 syriske flyktninger

I undersøkelsen kommer det fram at flere osloborgere enn tidligere stiller seg negative til å ta imot flyktninger. Dette tallet økte fra 6 til 17 prosent i den seneste undersøkelsen.

- Oslo har måttet ta mye av støyten av den mislykkede flyktningpolitikken til Norge. Det er her mange kommer først og ender opp til sist, dette på tross av kostnadene av å bosette her, mener Keshvari.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Debatten har sporet av Han mener at debatten rundt verdens flyktningsituasjon har sporet helt av, og at feil fokus har ført til at såpass mange er positive til flere flyktninger.

Keshvari er derfor glad for at rundt hver femte nordmann vil ha langt færre flyktninger til landet.

- Vi bruker mye tid og energi på å diskutere andre ting enn det problemet egentlig dreier seg om. Frp vil, i tråd med anbefalingene til FNs høykommisær, hjelpe flyktningene der de er. Det er dette vi burde diskutere, sier Keshvari til Dagbladet.

Hareide ut mot FrP Den innvandringspolitiske tallsmannen mener at Frp tidligere i år presenterte et bedre humanitært alternativ enn det Stortinget vedtok 10. juni.

 KRITISK:  Mazyar Keshvari og Frp mener at ressursene som skal integrere 8000 flyktninger i Norge burde vært brukt andre steder. - Vi kunne ha hjulpet millioner, sier Keshvari. FOTO: BENJAMIN A. WARD / DAGBLADET
KRITISK: Mazyar Keshvari og Frp mener at ressursene som skal integrere 8000 flyktninger i Norge burde vært brukt andre steder. - Vi kunne ha hjulpet millioner, sier Keshvari. FOTO: BENJAMIN A. WARD / DAGBLADET Vis mer

- Utrolig trist. Jeg skulle heller ha sett at vårt alternative forslag til å ta inn de 8000 fra Syria, der vi ønsket å bruke 1 milliard kroner på infrastruktur og hjelp i de landene som virkelig kjenner trykket fra flyktningene. På den måten kunne vi ha hjulpet millioner, sier Mazyar Keshvari.

KrF-leder Knut Arild Hareide reagerer på ordet «heller» i Keshvaris resonnement.

- Dette ordet representerer forskjellen mellom Frp og KrF. Jeg mener Norge er i stand til både å ta i mot flere kvoteflyktninger og bidra med ressurser i nærområdene, sier Hareide og legger til at KrFs landsmøte i mai vedtok et ønske om at den humanitære støtten til nærområdene minst tredobles - fra 512 millioner i 2014.

Hareide legger vekt på at ikke alle mennesker kan hjelpes der de er, dette grunnet tro, legning eller politisk aktivitet.

- Hittil ikke bra nok Her får han med seg Lauvås.

- Dette hører vi stadig vekk fra Frp, men det handler ikke om enten eller. I land som Jordan er det smekkfullt, og FN har vært klare på at også Europa må ta sin del, sier arbeiderpartipolitikeren.

- Har Norge hittil vært gode nok på å integrere de som kommer?

- Per nå er svaret nei, i og med at over 5000 flyktninger venter på å bli bosatt i norske kommuner. Likevel er mine erfaringer at det sitter kloke og velvillige politikere rundt om i kommunene. Dette gjør at jeg har tro på at vi skal få til dette på en god måte, sier Stein Erik Lauvås.

 PÅ NETT:  Partilederne Knut Arild Hareide ( KrF) og Jonas Gahr Støre (Ap) har nærmet seg hverandre når det gjelder flyktninger. Her sammen i Sarons Dal.  Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
PÅ NETT: Partilederne Knut Arild Hareide ( KrF) og Jonas Gahr Støre (Ap) har nærmet seg hverandre når det gjelder flyktninger. Her sammen i Sarons Dal. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer