- STENGER UTØYA: Ifølge etterlatte ønsket AUF å stenge øya for andre enn egne medlemmer på kvelden 22. juli. Det opprører de etterlatte som vil på øya denne meget spesielle kvelden ett år etter. 
Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
- STENGER UTØYA: Ifølge etterlatte ønsket AUF å stenge øya for andre enn egne medlemmer på kvelden 22. juli. Det opprører de etterlatte som vil på øya denne meget spesielle kvelden ett år etter. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Full splittelse mellom de etterlatte og AUF

Pårørende ber statsminister Jens Stoltenberg om hjelp i minne-krangel med AUF.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Som Dagbladet avslørte 15. mai ønsker AUF å reservere Utøya for egne aktiviteter ett år etter terrorangrepet som krevde 69 liv på øya i Tyrifjorden.

Ikke enige Det har provosert mange av de etterlatte, som ønsker å være på øya nettopp den kvelden. Etter to uker med samtaler for å  finne løsninger, ser det ikke ut til at de er blitt enige om noe felles opplegg. De etterlatte har nå sendt et brev adressert til statsminister Jens Stoltenberg.

- Ettårsdagen nærmer seg med stormskritt. Nyheten formidlet via media om hvordan denne viktige dagen i norske historie, i vår historie, skal minnes er blitt møtt med frustrasjon og fortvilelse. Istedenfor at ett års dagen til våre kjære skal markeres på en verdifull måte, får vi beskjed at vi er avspist med noen få timer på Utøya, skriver etterlatte i brevet.

Lukket arrangement Etter hva Dagbladet kjenner til ønsket AUF en markering på Utøya ettermiddag og kveld 22. juli, for gamle og nye medlemmer.

De etterlatte og pårørende skal ha blitt bedt om å forlate Utøya innen klokka 12 denne dagen.

En stor gruppe etterlatte fra Utøya-angrepet håper nå at Jens Stoltenberg setter en stopper for dette, i verdigheten og fellesskapet navn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi ber innstendig at tema for ett års markering er fellesskap. Vi ønsker å omringe Utøya med mammaer, pappaer, ektefeller, søsken, øvrig familie og venner. Vi ønsker å stå hånd i hånd i fellesskap, å minne de umistelig vi har mistet sammen med de ungdommer og voksne som de tilbrakte sine siste dager sammen med. Vi vil hedre våre falne! skriver de.

Bak brevet står en stor gruppe pårørende blant de 69 som ble drept på Utøya 22. juli i fjor. De er opptatt av at minnemarkeringer på Utøya skal skje i et felleskap med AUF og etterlatte - ikke som adskilte markeringer hvor noen ekskluderes. De ber også om at denne ettårsmarkeringen bør få status som nasjonal minnedag.

- Da det skjedde Og for dem er tidspunktet av stor betydning:

- Dette må skje, der det skjedde, når det skjedde - 22. Juli fra klokken 17.21 på Utøya. Vi vil minnes våre elskede på vår måte både sammen i fellesskap og alene i stillhet med våre egne familier og venner på Utøya, heter det i brevet.

Da Dagbladet først omtalte saken, vakte det sterke reaksjoner blant enkelte. Andre mente det ikke var noe problem:

- Om dette stemmer, er jeg veldig skuffet. Det var ikke klokka 14 min datter døde. Vi ønsker å minnes vår datter på kvelden da det faktisk er ett år siden hun ble drept, uttalte Vanessa Svebakk.

Hun er mor til Sharidyn «Sissi» Svebakk-Bøhn (14), den yngste som døde på Utøya.

Står samlet Jarl Robert Christensen mistet datteren Birgitte Smetbak (15) på Utøya. Også han uttalte at han helst ville være på øya på ettermiddagen og kvelden den 22. juli.

- Jeg tar dette til etterretning, men stiller meg undrende at det ikke blir noen offisiell markering på Utøya for etterlatte på det aktuelle tipspunktet drapene skjedde. Jeg skulle gjerne vært der på det klokkeslettet min datter ble drept, sier han, og uttalte at det var tvilsomt at han ville benytte seg av et tilbud om å besøke øya på formiddagen.

I brevet skrevet til Stoltenberg uttrykker de etterlatte en felles oppfatning av hva de ønsker:

- Vi er 69 familier med ulike behov og meninger - men vi er samlet om et felles ønske: Våre elskede skal minnes ett år etter og under verdige rammer slik de fortjener og slik vi fortjener.

Og legger til:

- Ettårsdagen har blitt omtalt av flere etterlatte som den aller siste begravelse. Etter et langt år med ufattelig mye fokus på tiltalte bestående av politietterforskning, massiv media oppmerksomhet, og sakkyndige rapporter, er det vår tur - det er våre elskedes tur!

AUF bekrefter at de kjenner til brevet.

- Vi kommer til å ha tett kontakt med støttegruppa og de etterlatte om dette framover, utover det har vi ingen kommentar, sier AUF-leder Eskil Pedersen til Dagbladet.