Fungerende markeder?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

To nyheter i gårsdagens aviser gir grunn til å reflektere over økonomiens virkemåte. I Dagbladet konstaterer vi at regnsommeren ikke fører til billigere strøm. I VG får vi vite at mange private barnehager straffes for å drive godt.

Riktignok gis det i begge artikler forklaringer på paradoksene. Fyllingsgraden i vannmagasinene er, til tross for folks opplevelse av en dårlig sommer, fortsatt lavere enn normalt. Derfor forventer aktørene på kraftmarkedet høyere priser utover høsten. Disse forventningene påvirker dagens prisnivå. Dessuten har det ikke regnet mer enn normalt. Og de nedbørsmengder som har kommet, har falt på feil sted, altså langt unna magasinene.

I VG leser vi om Bygdestua barnehage i Harstad som i år får 300 000 kroner mindre i kommunal støtte enn i fjor, og som derfor blir nødt til å sette opp prisen med 800 kroner. Bakgrunnen er at denne barnehagen for første gang hadde et overskudd. Ergo trenger den mindre offentlig støtte. Konsulentfirmaet som har laget en analyse over kostnadsvariasjoner på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet innrømmer at systemet for bevilgninger har svakheter: Det belønner dem som driver dyrt.

Begge tilfeller handler om offentlige nødvendighetsgoder. Alle er avhengige av elektrisitet. De fleste yrkesaktive småbarnsforeldre vil trenge barnehageplass. Politikerne har likevel ønsket å la markedskrefter og privat initiativ virke i begge sektorer ut fra en formodning om at det vil gi bedre og billigere tjenester for brukerne. Eksemplene viser i beste fall at markedene for disse tjenestene ikke fungerer godt nok.

Vi har verken nok strøm eller barnehageplasser. Begge deler er knapphetsgoder. Brukerne er i praksis nødt til å ta de tilbud de får. Riktignok konkurrerer kraftselskapene på pris, men så lenge strøm er ettertraktet vare, er det selgers marked. Det samme gjelder barnehagesektoren. Der førte misforholdet mellom tilbud og etterspørsel til så høye priser at politikerne måtte gripe inn med makspris, som igjen skaper surr i markedet. Dersom politikerne ønsker å avlastes fra åpenbare samfunnsoppgaver, er minstekravet at det etableres markeder som fungerer til beste for forbrukerne.