GÅR FOR BPA: Helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) vil gi funksjonshemmede rett til egen assistent. Foto: Agnete Brun / Dagbladet
GÅR FOR BPA: Helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) vil gi funksjonshemmede rett til egen assistent. Foto: Agnete Brun / DagbladetVis mer

Funksjonshemmede får rett til egen assistent

- En gledens dag, mener Norges Handikapforbund.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Retten til såkalt brukerstyrt personlig assistanse (BPA) har vært en av Norges Handikapforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons viktigste kampsaker i åresvis. 
 
Ordningen innebærer at de funksjonshemmede selv er arbeidsledere for sine assistenter, og kan styre hva slags oppgaver og hjelp assistenten skal utføre og til hvilken tid det skal skje.

I dag har kommunene plikt til å tilby BPA, men brukerne har ikke rett til å få BPA. Dermed står kommunene relativt fritt til å bestemme hvem som skal få BPA og i hvilket omfang. Dette har ført til store lokale variasjoner i innhold og utgifter for den enkelte.

Det vil regjeringen ha slutt på, får Dagbladet bekreftet av helseminister Jonas Gahr Støre (Ap).

- Det at vi gjør dette til en rettighet, medfører at vi flytter tyngdepunktet mot brukeren. De skal være trygge på at de får den behandlingen de har behov for, sier Støre.  

- Dette handler om verdighet og retten til å styre eget liv, som vi andre tar som en selvfølge. For å ta ett eksempel: Hvis du vil kino, så skal du selv kunne bestemme når du vil på kino, fortsetter han.  
        
«Kostnadsnøytral» Etter lovforslaget som regjeringen sender ut på høring i dag, vil alle som oppfyller gitte kriterier gis en lovfestet rett til å få BPA av kommunen.
 
Retten til BPA har lenge vært en betent sak i den rødgrønne regjeringen. Også Arbeiderpartiet har vært splittet om saken. Daværende helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen vendte høsten 2010 tommelen ned for rettighetsfesting, blant annet fordi det ville gi «betydelige utgiftsøkninger».

Ifølge VG anslo Helsedepartementet at det vile koste 18 milliarder kroner å rettighetsfeste BPA-ordningen. Ap's stortingsgruppe skal på sin side ha framholdt at ordningen bare ville koste 1-2 milliarder kroner, og kanskje finansiere seg selv ved at flere kommer i jobb.

Ordningen som Støre har landet på nå, er såkalt kostnadsnøytral. Det vil si at man forventer at kommunene skal kunne tilby tjenesten uten friske penger. 

- Støre, rettighetsfestet BPA ble avvist for to år siden fordi det ble ansett som for dyrt, hvordan kan den samme retten være kostnadsnøytral i dag?

- I dag har kommunene plikt til å tilby BPA. I det ligger det at dette er en tjeneste de allerede skal utføre. Det er riktig at retten til BPA har vært diskutert lenge, mange modeller har vært vurdert. Vi har landet på en løsning som er realistisk og gjennomførbar. Vi har tatt mange runder med Kommune-Norge, SSB og vi har sett på erfaringer fra andre land. Vi er trygge på at vi har funnet en løsning som kan tre i kraft, trolig til høsten, sier helseministeren.   

BPA blir en rettighet for personer med «stort behov for praktisk bistand». «Stort behov» er definert som minst 25-32 timer med bistand i uka. Når BPA har vært utredet tidligere, har timetallet vært lavere. Etter det Dagbladet får opplyst, har det relativt høye taket vært avgjørende for at at interesseorganisasjonen KS nå har godtatt rettighetsfestingen. 

- Som sagt har vi landet på en ordning som er både realistisk og gjennomførbar. Og det er viktig. En rettighetsfesting som ikke er gjennomførbar, hjelper ingen, sier Støre.
   

Frykter gjerrige kommuner Leder av Norges Handikapforbund (NHF), Arne Lein, sier til Dagbladet at dette er en gledens dag.

- Dette er flott nyhet! Dette har vært en kampsak for Handikapforbundet i om lag 25 år, så dette ser vi på som en viktig delseier, sier han.

Grunnen til at han omtaler lovfestingen som en delseier og ikke en seier, er begrensingene i lovforslaget: at du må være under 67 år og ha behov for minst 25 timer assistanse i uka. NHF har argumentert for at selv 20 timers assistansebehov per uke er en altfor høy grense, og vil at forslaget også skal gjelde for de som har et mindre omfattende behov.

- Men det viktigste er prinsippet, at dette nå blir en rettighet. Så dette er en gledens dag!

Han frykter imidlertid at en del kommuner fremdeles vil begrense muligheten til å få innvilget brukerstyrt assistanse.

- Vi vet av erfaring at en del kommuner er skeptiske til BPA og vegrer seg mot å tilby denne ordningen, til tross for at de allerede i dag er forpliktet til det. Med den timebegrensningen som nå er satt, ser vi at kommunene vil kunne detaljstyre den enkeltes hverdag ved å definere assistansebehovet som mindre enn de 25 timene som tilsier at man har rett til å få en BPA-ordning. Men faktum er at kommunene allerede i dag har en plikt til å tilby BPA, også for de som har et mindre assistansebehov enn 25 timer, sier han.