Funnene på Svalbard vil gi svar

Forskerne som har hentet prøver fra graver på Svalbard, tror de sitter med løsningen på hva som forårsaket spanskesyken i 1918. Resultatet av prøvene kan gi helt nye vaksiner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forskerne tror at prøvene som ble tatt av spanskesykeofrene på Svalbard kan inneholde all nødvendig informasjon om viruset som forårsaket en av historiens verste epidemier.

Den norske prosjektkoordinatoren, professor Tom Bergan, sier at bløtvevet det er tatt prøver av, er så godt bevart at det er naturlig å forvente at virusets arvemateriale lar seg rekonstruere.

Det er tatt 50 prøver av lungevev og luftrør fra kistene som ble funnet over permafrosten.

Puslespill

- At kistene lå over permafrosten vil nok bety litt mer puslespill for å sette sammen bitene av informasjon, men vi tar sikte på å finne ut alt om virusets oppbygging, sier Bergan.

Det internasjonale teamet fant sju kister en halv meter under jordoverflaten, og ikke nede i permafrosten på 2,5 meters dyp som de hadde ventet.

Bergan sier at kistene på Svalbard har ligget i atskillig lavere temperaturer enn andre steder, og bløtvevet var veldig godt bevart.

Forskerne utelukker ikke at kistene ble begravd i permafrost i 1918, men at de senere er blitt presset oppover. Det betyr i så fall at den totale tiden i frosset tilstand har vært lang.

Venter i spenning

rosjektets leder, professor Kirsty Duncan, sier til NTB at alle forventninger er innfridd, og at hele det internasjonale forskerteamet nå ser med spenning fram til resultatene som kommer ut av analysearbeidet.

De 50 prøvene som ble tatt oppbevares fortsatt i en fryser i Longyearbyen. Nå skal de pakkes i spesielle beholdere, og sendes med ulike fly til London.

På grunn av måten kistene ble funnet er det bestemt at ett laboratorium, ikke fire som opprinnelig planlagt, skal foreta alle analysene.

Hvis prøvene er så vellykkede som forskerne tror, vil funnene fra Longyearbyen gjøre det mulig å finne ut om eksisterende influensamedisin ville virket mot en så aggressiv influensaepidemi som spanskesyken.

Det kan også tenkes at funnene kan medvirke til å utvikle helt nye influensamedisiner.

Arbeidet med å fylle igjen gravene er ventet avsluttet i løpet av onsdag.

(NTB)