UNIKT FUNN: Riksantikvar Jørn Holme på stedet der arkeologer har funnet rester, i Trondheim sentrum, av det de tror var Klemenskirken der kisten til Olav den hellige sto på alter i 25 år etter hans død Trondheim sentrum.
Foto: Riksantikvaren / NTB scanpix
UNIKT FUNN: Riksantikvar Jørn Holme på stedet der arkeologer har funnet rester, i Trondheim sentrum, av det de tror var Klemenskirken der kisten til Olav den hellige sto på alter i 25 år etter hans død Trondheim sentrum. Foto: Riksantikvaren / NTB scanpixVis mer

RIKSANTIKVAREN:

- Funnet av Olav den helliges alter er unikt

Funnet er unikt både i norsk og internasjonal sammenheng, sier riksantikvar Jørn Holme.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Riksantikvaren besøkte torsdag utgravningen av det som høyst sannsynlig er Klemenskirken til Olav den hellige i Trondheim sentrum. Restene av et mulig høyalter i kirken blir vurdert som en arkeologisk sensasjon.

‒ Dette funnet er unikt i både norsk og internasjonal sammenheng. Her kan vi både få bekreftet Snorres kongesaga og starten på helgendyrkelsen av Olav den hellige. I tillegg får vi ny og viktig kunnskap om Trondheims tidlige historie, sier riksantikvar Jørn Holme som besøkte utgravningen torsdag morgen.

Ifølge Snorres kongesaga ble liket av Olav Haraldsson, som et år tidligere døde under slaget på Stiklestad, begravet utenfor Klemenskirken. Han ble deretter bisatt på et høyalter inne i kirken, da han ble erklært hellig av biskop Grimkjell i 1031.

Alteret med Olavs kiste

Det har i lengre tid foregått arkeologiske utgravinger i Søndre gate i byen. Der har man trolig funnet grunnmuren til kirken fra tidlig på 1000-tallet.

I tillegg er det gravd ut en rektangulær plattformlignende steinkonstruksjon. Arkeologene spekulerer nå på om dette kan være laget for et høyalter, der kisten til Olav den hellige sto og helgendyrkelsen av ham startet.

– Dette er et unikt sted i norsk historie både religiøst, kulturelt og politisk. Vi har bygget mye av den norske identiteten rundt helliggjøringen av Olav, og det var her det begynte, sier Anna Petersén, prosjektleder for utgravningene ved Norsk institutt for kulturminneforskning.

Byggeprosjekt

Utgravningene startet som følge av et nytt byggeprosjekt. Området ble vurdert som så viktig at Riksantikvaren stilte krav om en begrenset utgravning før området blir forseglet av et nybygg.

I tillegg til høyalteret er det funnet en brønn inne i kirkerommet. Det er sannsynlig at brønnen stammer fra samme tid som kirken.

Olavskilden i Nidarosdomen har vært viktig i dyrkelsen av Olav som helgen, og arkeologene spør seg derfor om også denne siste brønnen kan knyttes til helgendyrkelsen. I kirken er det også funnet salvekrus fra senmiddelalder som kan ha blitt brukt av pilegrimer.

Kirken ligger innerst i det som var en vik på 1000-tallet. Stedet er trolig Snorre-sagaens Skipakrok, der Olav Tryggvason bygde byen. Under ruinene er det funnet rester av fundamenter til en enda eldre kirke som kan være Tryggvasons kongsgårdkirke.

Lagene må stamme fra aktivitet på stedet før kirkene ble bygd. Til nå har det vært en etablert sannhet at Olav Tryggvason grunnla byen i 997. Forskerne spør seg nå om Trondheim kan være mye eldre.

(NTB)