Fusjon i bank

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Få næringer har vært så sterkt utsatt for de forandringens vinder som til enhver tid blåser over et kapitalistisk samfunn som banknæringen. Få småkunder har gått i sin grav som innskytere i den samme forretningsbanken som de satte sine første kroner inn i etter dåpen. For vel ti år siden gjaldt en stortingsbeslutning om at det skulle være tre sterke bankmiljøer her i landet ved siden av de mindre region- og lokalbankene. To av dem er kjøpt av andre nordiske banker, det er bare DnB igjen, og det skyldes antakelig at banken har vært på statens hender siden bankkrisa i begynnelsen av 1990-åra.
  • Det er derfor ingen grunn til å tro at det er mulig å stanse en sammenslåing mellom DnB og Gjensidige NOR, hvis de to selskapene ønsker å slå sine pjalter sammen. For noen få år siden ville rett nok også det vært utenkelig fordi NOR var en sparebank. Men da Stortinget åpnet for at NOR kunne bli aksjeselskap, åpnet det seg også muligheter for en slik fusjon, selv om det da ble ansett som uaktuelt. Slike forsikringer har som kjent kort levetid i det moderne og dynamiske næringslivet.
  • Det er likevel et stort spørsmål om en sammenslutning mellom landets største og nest største bank er til fordel for stort flere enn de to selskapenes ledelser og eiere. Erfaringene tilsier at det ikke betyr noen fordel for forbrukerne. Det blir helt sikkert færre filialer og lengre avstand til dem som tar avgjørelser som angår oss som innskytere, låntakere og forsikringstakere. Det vil være til liten glede for de ansatte som blir færre. Men det kan være til fordel for næringslivet som trenger kapital. Et stort norsk finanskonsern betraktes som ønskelig også av det politiske flertallet på Stortinget. Men selv det sammensluttede selskapet vil være en beskjeden bank i forhold til de største i Norden.
  • I dette perspektivet kan også en større bank fortone seg som en ettertraktet oppkjøpskandidat for de største nordiske bankene. Derfor ønsker regjeringen å bruke penger for å kjøpe seg opp ved en eventuell fusjon slik at staten beholder kontrollerende makt over hvor hovedkontoret skal ligge. Det er bra. Etter Sampo-forsøket har politikerne åpenbart innsett at det nasjonale aspektet ikke er uinteressant i finansnæringen.