Fusjon og person

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Den nye vendingen i Telia- Telenor-fusjonen bekrefter det som er helt vanlig når bedriftsfusjoner strander: Det hele henger på noen sære persongreier. I dette tilfellet handler det om en industriell utvikling med enorme virkninger. Hele ideen er framført som en visjon om skandinavisk samarbeid for å møte krefter utenfra som er langt sterkere enn dem de to selskapene hver for seg representerer. Sammen kan de bli en mellomstor aktør på den internasjonale scene. Hver for seg synes de ikke.
  • Men prosessen har vist at de nasjonale undertoner og personlige følelser og maktvilje hos ledere har fått spille en avgjørende rolle i forsøkene på å sammensmelte de to organisasjonene. I forhold til disse hensynene er alle de gode formål som ble nevnt da fusjonen ble lansert, trengt i bakgrunnen. Vi har også inntrykk av at det ikke først og fremst er politikerne, men de som skal og må drive fusjonen fram, som representerer de sterkeste motkreftene. Næringslivsledere klager ofte over at politikere er kortsiktige. Men denne fusjonen har vist at bedriftsledere ikke er det spor bedre. Vi har inntrykk av at de er mindre opptatt av å spørre hva de kan gjøre for Telia- Telenor enn hva Telia- Telenor kan gjøre for dem.
  • Dette gjelder særlig den svenske siden, som åpenbart har vært misfornøyd med den opprinnelige avtalen og som har oppdaget at Tormod Hermansen ikke bare ville bli en overgangsfigur som administrerende direktør. Det er i dette perspektivet vi må se både næringsminister Björn Rosengrens bemerkninger om nordmenn tidligere i høst og de siste dagers manøvreringer for å finne en plass for Jan-Åke Kark i det fusjonerte selskapet, som gjør ham til noe mer enn en vanlig styreleder.
  • Utgangspunktet for fusjonen var en grunnleggende enighet mellom Telenors Tormod Hermansen og daværende Telia-sjef Lars Berg. Da Lars Berg forsvant, forsvant også mange av de forutsetningene som var starten på det hele. En industrifusjon er alltid vanskelig, en fusjon over landegrensene enda verre. Og hvis toppene ikke greier å skape fred og fordragelighet, hvordan kan de vente at troppene skal greie det?