Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Utenlandske vogntog på norske vinterveier

- Fy faen, det var så vidt

Johan (54) reddet livet på E8 mot Tromsø. Nord-Norge er blant landsdelene med størst risiko for ulykker med utenlandske vogntog - sjekk din landsdel her.

GLATT: Nord-Norge er blant landsdelene med størst risiko for ulykker med utenlandske vogntog, noe Johan Staff og nevøen fikk erfare i Tromsø. Vis mer

- Jeg priser meg lykkelig over at det gikk bra.

Det sier Johan Staff (54).

Drøye to uker har gått siden han og nevøen Valdemar (13) opplevde en nestenulykke av det halsbrekkende slaget. På vei fra Balsfjord til Tromsø skjente et vogntog over i deres kjørefelt.

- Satan i helvete. Fy faen, det var så vidt, smeller det fra Staff i videoen fra dashbordkameraet, som fanget nestenulykken på film.

  • Se klippet øverst i saken.

- Jeg trodde at her kom det til å gå galt, sier Staff til Dagbladet.

Han dreide umiddelbart over i venstre kjørefelt, mens både henger og trekkvogn passerte på «feilsiden».

- Jeg er glad jeg ikke bremset og fikk panikk. Hadde det skjedd noe, hadde det vært Valdemar som hadde fått bilen på sin side.

PENDLER: Johan Staff jobber som kjøkkenmontør i Tromsø, og pendler i bil fra Balsfjord. - Vi kjører den veien, både jeg og samboeren min. Vi er lykkelige for at vi kommer hjem til middagsbordet hver dag, sier 54-åringen. Foto: Privat
PENDLER: Johan Staff jobber som kjøkkenmontør i Tromsø, og pendler i bil fra Balsfjord. - Vi kjører den veien, både jeg og samboeren min. Vi er lykkelige for at vi kommer hjem til middagsbordet hver dag, sier 54-åringen. Foto: Privat Vis mer

Vil unngå vogntogene

Staff sier at vogntoget hadde opprinnelse i Litauen. Ifølge 54-åringen fikk han fikk beskjed fra politiet om at vogntogets dekk møtte norske krav.

Men Staff så ingen kjettinger.

- Det var veldig glatt på stedet, det var så vidt vi klarte å stå på føttene.

Tromsværingen sier at han vet om mange som er redd på vinterveiene i nord.

- Det er mange som kjører en annen vei for å komme til Tromsø, nettopp for å unngå de store vogntogene.

- Hva med deg selv?

- Jeg sier ikke at jeg ikke er redd, sier Staff, som pendler daglig til jobben som kjøkkenmontør i fylkeshovedstaden.

- Men jeg kan ikke la det stoppe meg. Jeg er nødt til å jobbe, jeg også,

Facebook-gruppe engasjerer

En Facebook-gruppe med over 30 000 medlemmer har de siste ukene satt fatt i debatten om vogntog på norske vinterveier.

Initiativtakerne bak gruppa, kalt «Stopp dødstrailerne på norske vinterveier!», er ekteparet Frøydis og Håkon Haug Enga.

I et intervju med Dagbladet sier sistnevnte at han opplever at Nord-Norge er spesielt belastet når det kommer til ulykker der utenlandske vogntog er involvert.

Nå gir en forsker tromsværingen delvis rett.

LIVSFARLIG: Østeuropeiske sjåfører frakter gods i det som av Norges lastebileierforbund (NLF) betraktes som potensielt livsfarlige vogntog. NLF frykter fatale konsekvenser. Video: NLF/Stein Inge Stølen. Vis mer

- Betydelig høyere risiko

- Utenlandske godsbiler som kjører i Vest-, Midt- og Nord-Norge har høyere risiko for personskadeulykker sammenliknet med godsbiler som kjører i Sør- og Øst-Norge.

Det sier Tor-Olav Nævestad, forsker ved Transportøkonomisk institutt (TØI) til Dagbladet.

Tallene stammer fra en TØI-rapport fra 2016, og viser at tunge godsbiler som er registrert i ikke-skandinaviske land har nesten dobbelt så høy risiko for ulykke i Vest-, Midt- og Nord-Norge som i Sør- og Øst-Norge.

For tunge godsbiler registrert i Skandinavia er det nesten ingen forskjell mellom landsdelene, sier Nævestad.

Risikoen for ulykker er marginalt høyere i Vest-, Midt- og Nord-Norge, men «forskjellen er nok ikke statistisk signifikant», utdyper forskeren.

KLARE FORSKJELLER: Diagrammet viser ulykkesrisiko for tunge godsbiler i Norge i perioden 2007-2012, fordelt på Sør- og Øst Norge og Vest-Norge/Trøndelag/Nord-Norge, for kjøretøy som er registrert i Skandinavia og kjøretøy som er registrert i øvrige land. Kilde: Rapporten «Internationalisation in road
transport of goods: safety
outcomes, risk factors and
measures» (2016) fra Transportøkonomisk institutt (TØI)
KLARE FORSKJELLER: Diagrammet viser ulykkesrisiko for tunge godsbiler i Norge i perioden 2007-2012, fordelt på Sør- og Øst Norge og Vest-Norge/Trøndelag/Nord-Norge, for kjøretøy som er registrert i Skandinavia og kjøretøy som er registrert i øvrige land. Kilde: Rapporten «Internationalisation in road transport of goods: safety outcomes, risk factors and measures» (2016) fra Transportøkonomisk institutt (TØI) Vis mer

Utfordrende veier

Tor-Olav Nævestad forklarer den forhøyede ulykkesrisikoen slik:

- Det ser ut til at veiene i Vest-, Midt- og Nord-Norge er spesielt utfordrende. Og særlig om vinteren. Disse veiene har nok en annen standard enn det utenlandske sjåfører er vant til; de er antakelig ofte smalere, mer kuperte og har nok også mer svinger.

Videre påpeker forskeren at en TØI-rapport fra 2016 finner at møteulykker er den dominerende ulykkestypen med tunge kjøretøy i Norge.

Rapporten viser også at tunge kjøretøy utløser betydelig flere dødelige møteulykker i svinger enn på rett vei.

Risikofaktoren som forklarer forskjellene mellom landsdelene er antakelig de utenlandske sjåførenes erfaring og kompetanse, sier Nævestad. Han legger til at det trengs mer forskning på dette.

«Resultatene tyder på at norske sjåfører av tunge godsbiler er bedre utstyrt, har mer kompetanse på, høyere mestringsfølelse og lavere risikooppfatning knyttet til vinterkjøring enn utenlandske sjåfører i Norge.» skriver Nævestad og hans kolleger.

Vei-tapere

- De dårligste veiene, hvis man ser på alle forhold ved veien, de finner man på Vestlandet.

Når det gjelder europavei, er Nordland og Troms verstinger på veikvalitet.

Det sier Karin Yrvin til Dagbladet.

Yrvin er fagsjef i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV), en politisk interesseorganisasjon som arbeider for tryggere, bedre og mer effektive veier i Norge, ifølge deres hjemmesider.

Yrvin viser til tall fra Statens vegvesen, som slår fast at forhold knyttet til veien og veimiljøet vurderes å ha vært medvirkende faktorer i 28 prosent av dødsulykkene i perioden 2005-2018.

«De forholdene ved vegen og vegmiljøet som oftest har medvirket til dødsulykker, er vegens linjeføring, sikthindringer, utforming av kryss og vegdekke.» heter det i rapporten.

- Alt for mange veier i Norge er for smale, for svingete og for lite trafikksikre, og det er særlig i distriktene det er slik, sier Yrvin.

Forfall og etterslep

Yrvin sier at det farligste veinettet er fylkesveiene. Det skyldes følgende:

- Det gjelder forfall og etterslep. Noe av grunnen er at det er så omfattende veinett. Midlene de får til særlig fylkesveiene strekker ikke til, sier fagsjefen.

ETTERLYSER TILTAK: Karin Yrvin, fagsjef i Opplysningsrådet for veitrafikken. Foto: OFV
ETTERLYSER TILTAK: Karin Yrvin, fagsjef i Opplysningsrådet for veitrafikken. Foto: OFV Vis mer

- Vi er bekymret for kvaliteten på det eksisterende veinettet. Etterslepet er nå så stort at det virker som om ingen klarer å ta tak i problemstillingen.

- Hvordan kan dette være tilfelle i et av verdens rikeste land?

- Si det. Det er nok litt enklere å få støtte til å klippe snorer og investeringer, enn å ta vare på det vi har.

OFV etterlyser en bindende opptrappingsplan for det eksisterende veinettet, spesielt knyttet til fylkesveiene, samt en standard som definerer hvordan veinettet skal være.

GLATT: En lastebil i Tromsø fikk store problemer på det glatte underlaget. Foto: Privat. Reporter: Jostein Sletten / Dagbladet Vis mer

Høyere avvik enn Sverige

Tunge kjøretøy utløser betydelig flere dødelige møteulykker i svinger enn på rett vei, viser tall fra TØI.

Karin Yrvin sier videre at Norge generelt har betydelig mer svingete veinett enn sammenliknbare land.

- Hvis man sier at det beste er å ha en rett vei fra A til B, er avviket i Sverige og Finland 15 prosent. I Norge er avviket 55 prosent.

Fagsjefen bekrefter at norske terrengforhold er en faktor, men sier samtidig følgende:

- Det finnes andre land som har lik topografi, men som likevel klarer å ha rettere veistrekninger enn det vi har i Norge. Det er fordi man har underfinansiert utbyggingen av veinettet i flere tiår, under skiftende regjeringer.

140 dødsulykker

I oktober la Samferdselsdepartementet fram en ny rapport om veitrafikkulykker der tunge kjøretøy var involvert.

Sammenstillingen er laget med tall fra Statens vegvesens ulykkesanalysegruppe (UAG) for perioden 2014 til 2018, skriver NTB.

Rapporten viser at norske vogtogsjåfører var involvert i flest dødsulykker i denne perioden.

Av totalt 140 dødsulykker med tunge kjøretøy på norske veier, var utenlandske sjåfører involvert i 34 av dem.

Det utgjør 24 prosent av dødsulykkene.

Tor-Olav Nævestad har tidligere forklart at utenlandske vogntog utgjør omtrent seks prosent av kilometerne som kjøres i Norge av godsbiler.

Det gir grunn for å si at utenlandske vogntog er overrepresentert i dødsulykker på norske veier, mener TØI-forskeren.

- De er involvert i flere ulykker enn det trafikkmengden skulle tilsi. Og de er involvert i flere fastkjøringer enn det trafikkmengden skulle tilsi.

Samtidig påpeker Nævestad følgende:

Når vi sammenlikner dødsulykker der tunge godsbiler og personbiler er involvert, finner vi at sjåførene av de tunge godsbilene - både norske og utenlandske - langt sjeldnere er utløsende for ulykkene enn privatbilistene.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media