Fy farao,for ei kvinne!

Et helt liv har hun kjempet for feminisme, mot omskjæring av kvinner og for menneskerettigheter. Nå vil egyptiske Nawal El Saadawi også redde mennene fra kniven.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Nå er det på tide å kjempe mot mannlig omskjæring på samme måte som vi kjemper mot kvinnelig omskjæring, sier den egyptiske forfatteren Nawal El Saadawi.

Hun er araberverdenens sterkeste kvinnestemme. Utskjelt, fengslet, sensurert og tvunget i eksil. Islamistiske terrorister satte henne på dødsliste i 1993 som eneste kvinne.

Den egyptiske forfatteren og legen kjemper en uredd kamp mot all kvinneundertrykking. Nå er hun gammel, men utstrålingen og styrken i blikket kan alle misunne henne. Kampen gir hun aldri opp.

VI MØTER HENNE hos venner i Norge. Hun trengte et stille sted for å skrive på sin nye roman. Roen finner hun i den norske høsten.

Konferansen hun åpner i Oslo 19. september, retter søkelyset på hvordan ressurser til helsesektoren fordeles i utviklingslandene.

- Jeg vil snakke om sammenhengen mellom medisin, feminisme, politikk, økonomi, historie, kolonialisme, kapitalisme og religion. Vi kan ikke skille dette fra hverandre, sier El Saadawi.

Kvinnen, som selv ble omskåret som seksåring, har et helt liv kjempet innbitt mot omskjæring av kvinner. Ti år før omskjæringsdebatten tok av her i landet, kom boka hennes, «Imamens fall», ut på norsk.

- Debatten her, og i andre vestlige land, relateres så fort til islam. Men omskjæring har ingenting med religion eller øst/vest å gjøre. I muslimske land som Irak, Syria, Libanon, Marokko, Algerie, Saudi-Arabia og flere andre, finnes det ikke kvinnelig omskjæring. Det dreier seg om en misinformasjon om islam. Jeg er kritisk til all religion, kvinner er undertrykket i alle religioner. Men vi må være rettferdige og ikke la oss trekke inn i en propaganda mot islam og araberverdenen. Kvinner i både Vesten og Østen er omskåret på ulike måter - fysisk eller psykologisk, etter Freuds teori, sier El Saadawi.

I HENNES EGET land, Egypt, er omskjæring like vanlig blant kristne som blant muslimer. I 1997 vant den egyptiske kvinnebevegelsen en viktig seier: offentlige sykehus og helsepersonell fikk forbud mot å utføre omskjæring.

- Men det skjer likevel. Omskjæring begynte som et resultat av historien, da slaveriet ble innført. Jeg mener det klassepatriarkalske systemet som ønsket å vite barnefarens navn. Derfor ble monogamiet påtvunget kvinner, sier El Saadawi.

Hun forundres og provoseres av stillheten omkring mannlig omskjæring.

- Vi trenger balanse. Hvorfor denne stillheten? Det skjer overalt. Min egen sønn ble omskåret i USA i 1965 som et rutineinngrep, uten at jeg visste det. Når jeg snakker om mannlig omskjæring, blir jeg angrepet av alle, uansett religiøs tilhørighet. Nå er det på tide å kjempe mot mannlig omskjæring på samme måte som vi kjemper mot kvinnelig omskjæring. Mannlig omskjæring er nevnt i Det gamle testamente, det er en jødisk skikk som ble arvet av kristne og muslimer, sier El Saadawi.

- Er vestlig feminisme bra for alle muslimske kvinner, eller finnes det en annen, bedre «modell»?

- Jeg snakker ikke om et skille mellom øst og vest, vi lever i én verden - en kapitalistisk, patriarkalsk, militær verden. Den yter kvinner ingen rettferdighet, spesielt ikke fattige. Det finnes mange typer feminisme i alle land. Alle er inspirert av sin historie. Feminisme er med andre ord ingen vestlig oppfinnelse, den er utbredt. Feminisme handler om kamp mot mannlig dominans, i familien og samfunnet, globalt og lokalt, sier forfatteren.

I FJOR VILLE en fundamentalistisk advokat tvangsskille henne fra ektemannen.

Nawal El Saadawi (70)

  • Født i Egypt i 1931. Bor i Egypt. Utdannet lege og psykiater.
  • En av verdens fremste feministforfattere. Nobelpris-kandidaten har utgitt nær 40 titler på arabisk og er utgitt i over 30 land.
  • Hun utga «Imamens fall» (1991) - ti år før omskjæringsdebatten kom til Norge. Ellers på norsk: «Firdaws - en kvinne på nullpunktet» (1984).

Hun prøver å få selvbiografien «A Daughter of Isis» (1999) utgitt på norsk.

  • Gift for tredje gang med forfatteren Sherif Hetata. President Sadat kastet henne i fengsel, også ektemannen har vært fengslet for politiske meninger. Ekteparet bodde i eksil i USA fra 1992 til 1997.

Han mente hun hadde vanæret islam. Bakgrunnen var et intervju til et egyptisk tidsskrift der det sto at forfatteren erklærte pilegrimsferden til Mekka for en utdøende praksis. Selv hevdet El Saadawi at journalisten hadde vridd på uttalelsene hennes. I fjor sommer avviste en egyptisk domstol saken.

- For oss innebærer dette to viktige seirer: vi er fortsatt gift, og jeg slapp å forlate Egypt. En professor jeg kjenner som opplevde det samme, lever i dag i eksil i Nederland med kona si. Jeg er ikke klar for å forlate Egypt. Livet mitt er i Egypt, kampen min er i Egypt.

I september i fjor dro hun til New Jersey som gjesteforeleser ved Montclair-universitetet. Hun opplevde 11. september på nært hold.

- 11. september har som alle kriser flere sider. Drapene på alle de uskyldige skulle aldri skjedd. Det positive er at forbindelsen mellom den amerikanske regjeringen, CIA og bin Laden ble kjent. Bin Laden fikk opplæring i Afghanistan ved hjelp av USAs penger og våpen, for å kjempe mot Sovjetunionen. Etter Sovjets fall trengte USA en ny fiende, og de hadde selv skapt ham, sier El Saadawi.

- KRISEN 11. SEPTEMBER er overdrevet. Uskyldige drepes hver dag. Det er ikke riktig å vurdere amerikanske liv som mer verd enn palestinske, irakiske eller afrikanske liv. Hvem dreper hvem? Hvem er den reelle terroristen? Personlig er jeg mer bekymret for de tusener av palestinere som drepes under israelsk aggresjon.

- Er du selv muslim?

- Jeg er kritisk til den klassepatriarkalske dobbeltheten i alle religioner, som gjør at kvinner er undertrykt av menn. Min bakgrunn er i islam. Vi er fanger av religionen.

STERK OG UREDD: - Om jeg er trygg nå? Jeg er ikke trygg noe sted. Ingen er det. Men jeg er ikke redd døden. De som er redde for å dø, dør hundrevis av ganger, de som ikke frykter døden, dør én gang, sier Nawal El Saadawi, for tida på norgesbesøk.