Gå inn i din tid

Noen velger å sette ord på det som er vanskelig. Det koster.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Det er du selv som skal bestemme når det gjør vondt, lyder Per Pettersons kjente setn-ing fra «Ut og stjæle hester». Ja, kan man egentlig bestemme seg for det? Det som er sikkert er at smerte ikke nødvendigvis er noe individuelt. Det som føles som et trykk på den enkelte, kan like godt være en kollektiv smerte. En felles erfaring som må settes ord på, for å endres politisk. Det var dette lyrikeren Marie Takvam hadde skjønt. Dermed kom hun til å gi språk til store strukturelle samfunnsendringer. Det betalte hun sin pris for.

NÆRE TING. «Det nytter ikke å være fjern, en må være nær» sa Marie Takvam. Hun var ikke blant de forfatterne som holdt seg fast i skrivebordet, ba om hemmelig telefonnummer og påberoper seg en autonom dikterrolle. Hun gikk inn i sin tid, og brukte den talerstolen hun hadde fått. Men det er ikke lett å sette ord på noe som ennå ikke har et språk. Det vil møte motstand. Da gjelder det å være trofast mot det man tror på.

ALT VIL EG HA. Hun kom til Oslo fra Sunnmøre på 50-tallet. Fra fjellene innenfor, der hun kjente hver stein og sti. Så skapte hun seg en tilværelse i storbyen, slik så mange av oss har gjort det seinere. Men byen er ikke lett å gjøre seg kjent med. Byen endrer seg; holdepunktene finnes ikke på samme måte. Takvam skrev om det fremmedgjorte; at det finnes noe uhjemlig i det man tror er hjemlig. Fra sin utkikkspost ute i en forstad så hun hvordan kvinnen var låst i husmorrollen. Hun ble ikke regnet med i samfunnsøkonomien, hva skulle kvinnen gjøre når barna flyttet hjemmefra? Skulle hun førtidspensjoneres i en alder av femti? Takvam skrev dikt, teaterstykker og inviterte til debatt om disse spørsmålene på 60-tallet – ti år før kvinnebevegelsen kom. Men det at hun sto i det alene, gjorde henne mye mer utsatt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer