Gå stille, gå dypt

I det stille er Kjell Magne Bondevik i gang med å sikre seg flere alternativer enn sentrum. Han snakker uformell nytte med Carl I. Hagen, og holder Jan Petersen varm med gode ord om at Senterpartiet kanskje vil oppheve sitt veto mot Høyre. Nå skal sentrum føre forhandlinger med Arbeiderpartiet om budsjettet, og det stiller Bondevik overfor store fristelser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En hendelse straks etter valget i 1997, som gjorde Fremskrittspartiet nest størst på Stortinget, kan bety noe i denne sammenhengen. Ut fra sin nye posisjon hadde Carl I. Hagen krav på rollen som førstemann i sonderingene etter at Thorbjørn Jagland gikk av. Bondevik var helt klar over dette, og skrev brev til Frp-lederen der han dels spurte hva Hagen ville gjøre, dels argumenterte for sin egen forrang som statsministerkandidat for gruppen av tre partier i sentrum.

  • Carl I. Hagen skaffet seg mye godvilje hos Bondevik da han lot være å komplisere prosessen, men godtok sentrum som gruppe. I hele inneværende periode har Hagen fortsatt å stryke Bondevik medhårs, både personlig og politisk. Jeg har grunn til å tro at Hagen nå har fortalt Bondevik at selv om Fremskrittspartiet ved valget på nytt blir størst på borgerlig side, vil han likevel støtte Bondevik som statsminister for den sentrum-høyre-koalisjonen Hagen nå drømmer offentlig om. Kravet er at Frp får være med, og at koalisjonen får flertall i Stortinget.
  • Jeg har også grunn til å tro at Hagen har sagt at Frp heller ikke i høst vil stille kompliserende krav dersom Bondevik lager regjeringskrise på budsjettet. I helga gjentok Hagen at han ikke gjør krav på å sitte i en regjering som dannes før valget, samtidig som han oppfordrer Bondevik til å lage krise. Men Bondevik ser nok problemer med en valgkamp der han må forsvare sitt tredje budsjett med Høyre og Fremskrittspartiet i løpet av denne perioden. Et slikt forløp kan sprenge Senterpartiet løs fra sentrum. Det er ingen der som har glemt at Hagen vil legge ned norsk landbruk og omskolere norske bønder fra å stelle kyr og sauer til å stelle pasienter og pensjonister.
  • I Senterpartiet har man heller ikke glemt at Kjell Magne Bondevik ble statsminister og konge på meningsmålingene ved å rappe Anne Enger Lahnsteins sentrumsprosjekt og politikk i valgkampen i 1997. Den ferskeste påminnelsen kommer i Johan J. Jakobsens nye bok med glimt fra åpningen av forhandlingene på Voksenåsen, der forhandlerne først feller noen felles tårer, før både Valgerd Svarstad Haugland og Lars Sponheim ber Anne Enger Lahnstein om unnskyldning for ord som falt i valgkampen, blant annet om sentrumsprosjektet som det «nest beste».
  • Godpraten med Jan Petersen viser at Bondevik holder døra åpen for Høyre som i 1997 lenge var hans førstevalg. Men samtalene blir ikke konkrete så lenge Odd Roger Enoksen både opprettholder sitt veto mot Høyre, og blokkuavhengigheten som idé. Kjell Magne Bondevik er nå den eneste som tjener stort på sentrumsalternativet, mens Senterpartiet verner om ideologien og tankegodset det er tuftet på. Senterpartiet bryter likevel ikke ut av sitt eget sentrumsprosjekt før valget. Partiet er til å stole på, sa Odd Roger Enoksen seinest i går.
  • Selv om Arbeiderpartiet gjør et dårlig valg, vil ikke Jens Stoltenberg gå av på TV. Hans mål er også en regjering med flertall etter valget, og han vil forhandle før regjeringen eventuelt blir felt i Stortinget. Kjell Magne Bondeviks kontakter med partiene til høyre viser at han er forberedt på et valg der sentrum sprekker. Slik meningsmålingene nå arter seg, har Bondevik best sjanse til å bli statsminister i en koalisjon med Fremskrittspartiet og Høyre. Men KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland gjorde dette litt vanskeligere da hun i går sa at det er uaktuelt å regjere sammen med Fremskrittspartiet både i inneværende og neste stortingsperiode. Forutsetningen er uansett at et fristilt Senterparti ikke kan danne flertall sammen med Arbeiderpartiet og SV. I en slik situasjon er Bondeviks mulighet til å unngå fire ørkesløse år i opposisjon, å bli utenriksminister i en sentrum-venstre-koalisjon sammen med Senterpartiet og Arbeiderpartiet.
  • Med Hagen som stortingspresident, Høyre på ørkenvandring og SV i skyggenes dal.