- Gå til psykolog

Den 54- årige kvinnen ba sosialkontoret om hjelp til sin narkomane datter. Sosialkontoret ba henne om å gå til psykolog. Til slutt måtte hun kontakte advokat.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Sosialkontoret ser på foreldre som en plage. Vi forlanger mer enn de kan evne, sier den 54-årige kvinnen fra osloområdet. Av hensyn til familien vil hun ikke ha navnet sitt på trykk. Kvinnens datter har vært narkoman i 13 år. Like lenge har kvinnen kjempet for å skaffe datteren og familien den hjelpen de har krav på.

Gå til psykolog

- Det er et helvete å ha en misbruker hjemme, sier hun.

- På sosialkontoret kommer vi ikke gjennom, og misbrukeren oppsøker jo ikke sosialkontoret. Det er foreldre som kjenner problemene. I starten ble vi hørt. Men så ble sosialkontoret lei av oss. Vi var midt i en uholdbar situasjon med bråk med datteren vår og en yngre sønn å ta hensyn til. Sosialkontoret nektet å snakke med meg. De var på møter og kurs og slike ting, og de ringte aldri tilbake når jeg ringte dem. Til slutt fikk jeg et brev om at jeg kunne henvende meg til psykolog hvis jeg trengte hjelp, forteller hun.

_Det var jo ikke meg som trengte hjelp. Vi ville ha hjelp til datteren vår.

Hjelpen kom ikke, på tross av at familien gjorde det de kunne for å få datteren inn til behandling. Både familien og jenta selv ba om tvangsbehandling, men til ingen nytte.

Ønsket overdose

- I perioder kom det så langt at jeg ønsket at hun skulle ta en overdose, slik at vi kunne få fred. Sosialkontoret nektet å høre på oss og ringte aldri tilbake. Når jeg kom frem på telefon, fikk jeg beskjed om å ringe i telefontiden mellom 13.30 og 14.30. Jeg blir sint. Jeg forlanger å bli møtt med respekt, men sosialkontoret vet ikke hvordan de skal håndtere situasjonen. De tror at den endrer seg av seg selv. Til slutt gikk jeg til advokat. Først da fikk vi henne inn til tvangsbehandling, forteller hun.

Kvinnen klarte å få datteren på venteliste til det lokale metadonprosjektet. Etter ett års ventetid fikk jenta plass. Nå har hun gått på metadon i ett år, og kvinnen øyner håp.

- Vi lever i en helt annen verden. Hun klarer seg ganske bra, men uten oss hadde hun jo ikke fått hjelp i det hele tatt. Systemet er tungrodd, mens foreldrene sliter. Familier går til grunne, sier hun.

- I møte med sosialkontoret burde man føle at man er en ressurs og ikke en plage. De må heller samarbeide enn motarbeide. Ventetiden er uholdbar.