Gaddafis Libya

Verdens kanskje galeste leder er inne i varmen. Men fortsetter å bo i telt, drikke kamelmelk og bruke kvinner som livvakter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Dette er historien om et ganske uvanlig land - med en enda mer uvanlig leder. Den begynner en med mann som alltid har vært full av overraskelser: Muammar Gaddafi (64), eller oberst Gaddafi - guiden for det libyske folket - som han sjøl liker å kalle seg.

Rollemodell

Men før vi forteller mer om en av verdens største personligheter; her er grunnen til at vi skriver om Libya akkurat nå: I nærmere tre tiår var Libya et land som USA og flere land i Vesten ikke ville ha noe å gjøre med. For amerikanske ledere var Libya synonymt med terrorisme, fanatisme og anti-amerikanisme.

Men - i løpet av de seinere åra har landets eneveldige oberst Muammar Gaddafi endret sin politikk. I 2003 overrasket han verden med å si at Libya nå avsluttet landets ukonvensjonelle våpenprogram. I de påfølgende åra har han gått i bresjen for å løfte Afrika økonomisk, i tillegg til at han har gjort livene vanskeligere for grupper som tidligere brukte Libya som en slags «safe haven» for å planlegge terroraksjoner andre steder i verden. Libya har opplevd ekstreme endringer de senere årene. Noe ikke en gang landets største kjennere hadde forestilt seg, skriver BBCs Midtøsten-kommentator Gerald Butt.

Dette er noe av grunnen til at det i forrige uke ble klart at USA nå gjenoppretter sine diplomatiske forbindelse med Libya. Og ikke nok med det. Landets utenriksminister, Condoleeza Rice, kaller nå Libya en «viktig modell».

Stivt hår

Men tilbake til hovedpersonen sjøl: det var i september 1969 at Muammar Gaddafi kom i verdens søkelys for første gang. Iført militærlue, lente han seg mot mikrofonen og leste opp «kommunike nummer én», som han hadde skrevet ned på papiret minutter tidligere:

«Libyas folk. Deres bevæpnede styrker har gjennomført et kupp for å kaste det reaksjonære og korrupte regimet. Stanken som har gjort oss alle syke... Fra dagen i dag, er Libya en fri og selvstyrt republikk», sa Gaddafi.

AFRIKAS LEDER: For noen år siden vendte Muammar Gaddafi (64) blikket sitt fra Midtøsten og mot Afrika, som han ønsker å utvikle til et økonomisk storkontinent. På bildet går to delegater fra en Africa Union-konferanse forbi en plakat av Libyas store leder, Gaddafi. Foto: RADU SIGHETI/REUTERS
AFRIKAS LEDER: For noen år siden vendte Muammar Gaddafi (64) blikket sitt fra Midtøsten og mot Afrika, som han ønsker å utvikle til et økonomisk storkontinent. På bildet går to delegater fra en Africa Union-konferanse forbi en plakat av Libyas store leder, Gaddafi. Foto: RADU SIGHETI/REUTERS Vis mer

Han var 27 år den gangen. Med et glinsende smil og stivt, svart hår, var han utvilsomt en vakker mann. Hvis hans revolusjon hadde mislyktes der og da, kunne han blitt udødeliggjort på en plakat, som Che Guevara, skriver The Guardian.

Krangel og kamel

Siden den gang har Gaddafi styrt Libya med eneveldig og ustyrlig hånd. Uansett hvor han beveger seg, havner han i sentrum. Ved første øyekast på grunn av hans fargerike og flagrende gevanter, som han forøvrig skifter minst tre ganger om dagen, gjerne fler. Men også fordi han er en mester i høylytte krangler, roping og fakter. Det er heller ikke helt uvanlig at han kaster penger ut til folket når han er ute og kjører bil, skriver Guardians Midtøsten-kjenner Brian Whitaker.

På statsbesøk i utlandet tar han også gjerne med seg svære telt, da han foretrekker beduinteltene sine framfor luksussuiter på hotell. Med på flylasset er ofte også noen av hans kameler, slik at Gaddafi kan drikke sin faste morgendrikk: fersk kamelmelk. Presidenter, konger og andre statsledere må også avfinne seg med at statsbesøkene i Libya gjerne gjennomføres sittende på puter inne i Gaddafis favorittelt.

Rundt halvparten av Gaddafis livvakter er kvinner. Dette fordi fembarnsfaren Gaddafi ikke stoler så mye på menn. Også i Libyas parlament er det 40 prosent kvinner.

Terroransvarlig

Du har nok skjønt det allerede, men oberst Gaddafis Libya er totalt annerledes enn landene i Nord-Afrika, Midtøsten - og verden forøvrig. Libya har fått stemplet merket av sin leder overalt. Til og med i navnet. Med unntak av sjeike- og kongedømmene, er alle arabiske stater fornøyd med å bli omtalt som republikk, «jumhuriyya» på arabisk. Men i 1977, laget oberst Gaddafi et nytt arabisk ord for å beskrive hans nye Libya som, i hvert fall i teorien, blir styrt av folkelige komiteer. Navnet ble, bestemte Gaddafi, «jamahariyya», som betyr en stat for folket. Gaddafi er også mannen bak landets flagg, som er helt grønt.

Gaddafi og Libya har også stått bak en rekke bombeattentat og terroraksjoner gjennom historien: Lockerbie-flystyrten, bomben i UTA-flyet i 1989, drapet på politikvinnen Yvonne Fletcher, våpenforsyninger til IRA, i tillegg til en rekke henrettelser og brudd på menneskerettighetene internt i Libya.

Men nå framstår altså oberst Muammar Gaddafi og hans Libya som mer spiselig for verden utenfor. «Sannheten er at Libya ikke lenger er en så viktig spiller når det gjelder statssponset terrorisme», skrev The New York Times i en leder i forrige uke.

Gaddafis lille grønne

Nesten fire år etter at Gaddafi tok over makta i Libya, lanserte han noe han kalte en «kulturell revolusjon». Hovedmålet var å fjerne alle spor etter importerte ideologier som kapitalisme og kommunisme. I tillegg til annen utenlandsk innflytelse. Deretter ønsket Gaddafi å bygge et nytt samfunn basert på islams prinsipper, i tillegg til en Gaddafi-skapt sosialisme.

Dette resulterte også i at Gaddafi lanserte seg sjøl som forfatter av «den grønne boka». Den ble gitt ut i tre bind, og inneholder Gaddafis politiske og sosiale teorier om hvordan et perfekt samfunn bør bygges opp.

Mer bøker: Som Saddam Hussein, forsøkte også Gaddafi seg på å skrive fiksjon. Boka «Escape to Hell» er en tynn bok med noveller og essayer skrevet med veldig stor skrift. En av historiene forteller om en astronaut som kommer tilbake til jorda. Her klarer ikke astronauten å finne jobb seg jobb som snekker eller rørlegger eller annet - fordi han ikke har kvalifikasjonene. Det ender til slutt med at astronauten tar livet sitt. En annen av essayene diskuterer om døden er en mann eller en kvinne.

Møtte Gaddafi

En historie fra virkeligheten: I 1999 dro to spanske venninner på ferie til Libya. De dro med Libyan Arab Airlines, som er landets offisielle flyselskap. Flyet var over 24 timer forsinket, og det var to slitne piker som beveget seg fra flyplassen og til hotellet. Da de omsider ankom hotellet, var det mye oppstuss og kaos. De spanske turistene gikk ut av bilen, og ble straks geleidet opp trappa. Der ventet en heller utradisjonell mottakelse. En mann med store klær og veldig kjent utseende kom dem imøte:

- Hei, jeg er oberst Muammar Gaddafi. På vegne av Libyan Arab Airlines og Libya ønsker jeg å beklage den kraftige flyforsinkelsen. Slik skal ikke skje, sa Gaddafi, før han forsvant like fort som han dukket opp.

En annen Libya-historie er den gangen da Gaddafi ønsket at landets hovedstad, Tripoli, skulle framstå som annet enn det den egentlig var, en tørr ørken. Dermed beordret han hovedstadens innbyggere til å male takene sine grønne slik at byen så frodig og grønn ut når folk ankom Libya og Tripoli fra lufta.

Sannhetene og mytene om Libya og oberst Muammar Gaddafi går om hverandre. Men en ting er likefullt sikkert: vi har ikke hørt siste ord fra Libya-lederen.

<B>FARGERIK:</B> I motsetninger til statsledere flest, ikler aldri Libyas Muammar Gaddafi seg i mørk dress. Fargerike, store kjortler, solbriller og all verdens hatter er blitt kjennemerket for 64-åringen, som skifter antrekk minst tre ganger om dagen. Her omkranset av Frankrikes Denis Ranque (t.v), og landets president Jaques Chirac (bak), i 2004.
<B>OVERALT:</B> Som diktatorer flest, har Muammar Gaddafi sørget for at det henger plakater og gedigne postre av ham sjøl overalt. Dette maleriet henger i hovedstaden Tripoli.
<B>SEIERN ER MIN:</B> Libyas leder Muammar Gaddafi viser v-tegn under en tale i 2001. Her advarte han amerikanerne om å gå inn i Afghanistan.
PERSONLIGHET:</B> Muammar Gaddafi er utvilsomt blant verdens mest fargerike statsledere.
<B>KVINNER I FRONT:</B> I motsetning til mange andre land i Midtøsten og Nord-Afrika, har kvinner ofte framtredende posisjoner i Libya. Muammar Gaddafi stoler nemlig ikke helt på menn, og har derfor foretrukket kvinnelige livvakter, politikere - og jagerpiloter, som her på bildet.
<B>ÅPNINGSSEREMONI: </B> Libyas leder Muammar Gaddafi tar seg en røyk under åpningen av Arab Summit i Tunisia. Her skulle de arabiske lederne diskutere den stadig mer voldelige situasjonen i Irak og Palestina.