Galskap ingen hindring

Politiske ledere kan ha paranoide personlighetsforstyrrelser, og likevel klare å beholde maktposisjonen. Men kombinasjonen makt og galskap er svært alvorlig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Serbiske talsmenn har hevdet at NATO-aksjonen i Kosovo ble iverksatt av amerikanerne for å få oppmerksomheten vekk fra Monica Lewinsky-affæren. Slobodan Milosevic mener rettssaken som begynte i Haag på tirsdag er et komplott for å rettferdiggjøre NATOs krigsforbrytelser i Kosovo.

- Det er åpenbart at det finnes en form for personlighetsforstyrrelse hos Milosevic, mener professor i psykiatri ved Universitet i Oslo Nils Johan Lavik.

Politiske ledere kan ha paranoide personlighetsforstyrrelser, men likevel bevare maktposisjonen, viser forskning. Psykologiske eksperter mener det er sannsynlig at Slobodan Milosevic og Saddam Hussein har denne livsfarlige kombinasjonen av makt og paranoia. Klassiske kjennetegn for dette er voldsomme fiendebilder og en oppfattelse av at man i sin storhet er hevet over alminnelige regler.

- Slobodan Milosevic reiste rundt og holdt taler hvor han gjorde kosovoalbanerne til farlige fiender, samtidig som han bygde opp en sterk persondyrkelse. Saddam Hussein er svært vanskelig å forstå og har et veldig fiendtlig forhold til omgivelsene, sier Lavik.

Han mener flere av historiens og nåtidas mektige menn har lidd av paranoide personlighetsforstyrrelser.

- Når slike paranoide forstyrrelser forekommer i forbindelse med makt, får det svært alvorlige konsekvenser for de som er rundt, og for samfunnet, sier Lavik.

- Politikere som mister tak på virkeligheten, som ser fiender overalt og som har store forestillinger om seg selv, vil heller ikke ha noen grense for hva som er tillatt av maktutøvelse, sier Lavik, og viser til Hitlers utryddelse av jødene og Stalins brutale jakt på potensielle fiender. Personlighetsforstyrrelser blir først politisk farlige når øvrige mentale funksjoner er i orden og personen kan beholde posisjonen.

- De som blir så satt ut at de ikke orker å gå på møter eller ta beslutninger, er ufarlige. Det skumle er når folk stort sett fungerer, men er uten de normale sperrene.

Serbias ekspresident Slobodan Milosevic anses blant verdens ledende psykologer som et typisk eksempel på paranoiafenomenet.

- Saddam Hussein og Slobodan Milosevic deler mange av de samme trekkene. De har voldsomt store forestillinger om seg selv, de forsterker fiendebildet, og de lar konspirasjonsteroriene blomstre, mener Lavik.

Ifølge amerikanske forskere er paranoia mer synlig i det politiske liv fordi folk stadig må vurdere motiver og meninger hos medarbeidere og motstandere. Stalin så konspirasjoner overalt. I kondolansebrevet til Eleanor Roosevelt ved hennes manns død, antydet Stalin at Franklin D. Roosevelt var drept ved forgiftning. En naturlig død virket lite sannsynlig i Stalins imaginære verden.

- En politiker som ikke ser forskjell på uenighet og fiendskap, vil lett havne i en irrasjonell virkelighetsforståelse, konstaterer Lavik.

Kjennetegn på ledere med paranoide personlighetsforstyrrelser er sterk negativ oppfatning av motstandere, og at handlinger forstørres og fiendebildet forsterkes. Det andre kjennetegnet Lavik trekker fram er at de påberoper seg eksepsjonelle rettigheter ut fra sin posisjon, eller på grunn av en alvorlig krenkelse av dem selv eller gruppa de tilhører. Begge disse trekkene mener han å kjenne igjen blant flere av lederne fra det tidligere Jugoslavia.

I en artikkel i Tidsskriftet for Den norske lægeforening viser Lavik til Stalins innsats for å rydde unna Trotskij som Lenins arving.

- I etableringen av makt kan slike forstyrrelser sees som en fordel. Både Hitler og Stalin var enormt brutale på sin vei mot toppen, de skydde ingen midler for å nå fram. Personforstyrrelsen ga dem en selvbestaltet rett til å handle slik.

Lavik er usikker på omfanget av fenomenet, men mener mange av Asias, Afrikas og tidligere Jugoslavias ledere viser klare symptomer på slik paranoia. Han understreker at det er viktig å se forskjell på reelle trusler og fiksjon.

- Mange av disse lederne lever i en situasjon der det er rasjonelt å mistenke folk, men reaksjonene viser at de er forstyrret. Ledere med slik paranoia vil tillate seg å gjøre ting en person med virkelighetssans ikke ville ha gjort, forklarer Lavik.