- Galskap

LOM (Dagbladet): I denne leiligheten ved Lom asylmottak bodde Arne Brimis kokk Zaid Elsakka, hans kone og deres fire barn. I går ble den palestinske familien revet ut av sitt hjem. - Dette er så uverdig og respektløst at jeg ikke har ord. Jeg er flau på Norges vegne, sier Arne Brimi til Dagbladet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Klærne og lekene som ligger på gulvet er alt som ligger igjen i den lille leiligheten til familien. Maten står enda framme på kjøkkenbenkene, og tannbørstene står igjen på badet. Da familien la seg til å sove lørdag kveld gledet de seg til en ny dag i Lom. Grytidlig om morgenen slo politiet til.

- Det var helt utrolig å se på. Familien fikk beskjed om at de hadde en time på seg. Det var fullstendig kaos. Politiet overvåket hver eneste bevegelse de gjorde. Jeg trodde ikke noe slikt kunne skje i Norge, sier kjøkkensjef Kristoffer Hovland, som var øyenvitne til opptrinnet.

- Jeg trodde ikke dette var mulig i Norge. Jeg trodde ikke at vi behandlet medmennesker slik. Dette er et overgrep mot mennesker. Her ser du restene av et liv og en hverdag for en flott familie, sier Arne Brimi.

Trist avskjed

Familien til Zaid Elsakka kom til fjellbygda Lom i Gudbrandsdalen for vel tre år siden, og trivdes godt. Både Zaid og kona Mariam fikk jobb på Fossheim Turisthotell og fikk god kontakt både med Arne Brimi og de andre ved kjøkkenet. De fire barna Mohammad (13), Dalia (15), Alle (11) og Souher (10) fikk venner, gikk på skole og spilte håndball og fotball. De fikk aldri sagt farvel til sine nye venner.

- Jeg blir opprørt når jeg ser hvordan familien ble behandlet, og jeg kan ikke forstå at vi skal ha det slik. I morgen er det fire pulter som står tomme på skolen i bygda. To arbeidsplasser som står ledige. Her har staten Norge brukt store ressurser på å planlegge en rå og brutal aksjon mot en barnefamilie. Det er den rene galskap, sier Arne Brimi.

På gulvet i stua ligger tre hvite kokkefrakker. Zaid var stolt over å jobbe på Fossheim, og han vokste med oppgaven. Kokkefrakken han fikk av Kristoffer Hovland satte han høyt.

- Han var glad og stolt. Han trivdes i Norge, og han trodde på saken sin. Han drømte om å ta sertifikat og kanskje starte sin egen bedrift, forteller Hovland.

Uverdig

Venner i Lom sitter igjen med en rekke ubesvarte spørsmål etter at familien er reist. De er opprørt over hvordan politiet behandlet familien, og de skjønner lite av måten aksjonen ble gjennomført på.

- Politifolkene virket mest opptatt av å få familien bort fortest mulig, uten å ta de minste hensyn til familien. Politiets største bekymring var at ekteparet hadde utestående lønn ved Fossheim. Da jeg kom til stedet, spurte politiet om ikke jeg kunne legge ut lønna kontant, sier Kristoffer Hovland.

Både han og Brimi er opprørt over at arbeidsgiver ikke ble varslet om utvisningsvedtaket.

- Jeg skal ikke uttale meg om grunnlaget for at de blir sendt ut av landet. Det jeg derimot kan si, er at det er en flott familie som ikke fortjener å bli behandlet slik. Det er en skam at slikt kan skje i Norge. Her har vi pengeinnsamling og TV-aksjon til vanskeligstilte i andre verdensdeler og en statsminister som gliser med en stor sjekk på TV. Samtidig sitter det en gruppe mennesker og planlegger og regisserer en brutal utvisning av en familie på denne måten. Jeg skjønner ikke noe, sier Brimi.

Han håper at politikerne tar tak i situasjonen.

- Jeg inviterer gjerne statsminister og statsråd opp til Lom, slik at de kan se leiligheten familien etterlot seg. Da ser de hvordan systemet fungerer, sier Brimi.

Krever reaksjon

I går reiste flere av de ansatte ved Fossheim ned til leiligheten der familien bodde. Så på barnetegningene som hang på veggen, og kjøleskapet som var fylt med mat. I naboleiligheten bor Sohad Al Naher. Også hun er fra Palestina, og jobber på Fossheim. Nå frykter hun for at hennes familie kan være de neste som blir kastet ut.

- Vi blir veldig redde når vi ser slike ting. Det er vanskelig å forklare barna at lekekameratene deres er borte. Det er vanskelig for oss voksne å forstå at vi blir behandlet slik, sier hun.

Arne Brimi ser utover leiligheten og rister oppgitt på hodet. Nå håper han bare at myndighetene har respekt nok til å ta vare på eiendelene som ligger igjen etter familien, og ikke kaster dem i en container.

- Familien har både venner og slektninger i Norge som trenger klærne, sier han.

Han håper at det nå kan bli en debatt rundt menneskeverd og behandling av asylsøkere.

- Nå må de ansvarlige våkne. Vi kan bare ikke behandle folk på denne måten i Norge, sier han.

OPPGITT: Arne Brimi og kjøkkensjef Kristoffer Hovland ser oppgitt utover leiligheten der Zaid og familien bodde. - Tenk på hvordan familien opplevde det. De visste ikke noe da de la seg, sier Brimi.
KOKK: Zaid Elsakka var stolt over jobben på Fossheim. Arne Brimi var hans forbilde.