Gamblerbygda

Om lag 1000 av Steigens 1800 voksne innbyggere er involvert i pyramidespillet World Games. Flere enn ti er blitt millionærer. Utkantkommunen i Nordland er landsbygdas svar på Las Vegas.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

STEIGEN (Dagbladet): Ingen croupier stokker kortene til en ny runde Black Jack. Kula spinner ikke over ruletthjulet. Det singler ikke i mynter fra enarmede banditter.

Men det henger noe i tåka, regnet og høstlufta i Steigen. Du hører praten der folk møtes: Over bordene på Hesteskoen Café, på møter i kommunestyret, i kassa på samvirkelaget, på fester i samfunnshuset, langs sidelinja når FK Steigen har hjemmekamp, i gangene på kommunehuset, ombord i sjarken. Bønder imellom over gårdsgjerdet.

Titalls millionærer

Det snakkes verving. Det spekuleres i aksjekurser. Det diskuteres lotterigevinster. Det hviskes om store penger. Og det ryktes hvem som får det til. Hvem som sitter på toppen av velutviklede pyramider og soper inn sekssifrede beløp i uka. Måned ut og måned inn. Hele året.

Folk vet hvem de er. Eller tror de vet. Men ett er sikkert:

De siste par åra har Steigen fått et titalls nye millionærer. Trolig også endel mangemillionærer. Alle har de blitt rike på det omstridte aksje- og pyramidespillet World Games.

En av dem som forlengst har rundet sin første million heter Dag Robertsen. Han er personalsjef i Steigen kommune.

For første gang forteller han om fenomenet som snudde livet hans opp ned:

World Games Incorporated. (WGI).

Tre jenter

Men først en tur til Hesteskoen Café i kommunesenteret Leinesfjord. Ved et bord sitter tre kvinner samlet over kaffekoppene. To av jentene er ikke med i WGI; Solfrid Tennstrand og Therese Nilsen.

- Vi er antagelig de eneste i hele Steigen som ikke er medlem! sier Solfrid og ler mot Therese.

- Det er sinnssykt her i Steigen. Nesten alle spiller.

Den tredje, Lisa Hetzler, spiller. Hun satset minstemålet på 1.600 kroner, men har ikke brydd seg mye om hva som står på konto:

- Sist jeg sjekket var for flere måneder siden. Da stod det endel tusen der. Hvor mange husker jeg ikke. Jeg har ikke gjort noe for å tjene penger på spillet.

Ingen av jentene har et ondt ord å si om hverken WGI eller kommunens mange nyrike:

- De som sitter med høye inntekter, har jobbet for pengene. De har gjort en bragd. Folk er imponert over dem. Det er som et eventyr.

Blemillionær

Det siste kan Dag Robertsen skrive under på. Da de to «verveføttene» hans begynte å strekke seg og bli lange for et års tid siden, var hans største utfordring å holde hodet kaldt.

- Det var en utrolig følelse. Pengene strømmet inn, forteller Dag. Vi sitter på kontoret hans på kommunehuset i Steigen. Dag er kanskje ikke typen du forbinder med gambling. Men han gamblet, og deretter jobbet han utrettelig. Til slutt viste det seg at han hadde truffet gullåren. Folk i bygda sier han er god for 16 millioner kroner. Dag vil ikke diskutere beløp, men bekrefter at han er blitt millionær på WGI:

- Jeg er åpen med dette, og kan godt si rett ut at WGI har gjort meg rik. Men det er mange som har tjent mer enn meg.

Gjennom kontorvinduet til Dag Robertsen høres svake hammerslag. De kommer fra hans egen sveitservilla 50 meter unna. Tre snekkere jobber med å restaurere tak og slå ut vegger.

- Jeg kan ta meg råd til sånt. Bygge hus, kjøpe bil, reise på ferie. Prioritere familie. Jeg gikk ned i 60 prosent stilling på kontoret også. Ville ha tid til å jobbe med WGI. Samtidig er jeg blitt mer ydmyk som person. Penger er ikke alt. Du kan ikke kjøpe deg lykke, sier personalsjefen.

Og legger til at han aldri før har gitt så store summer til veldedige formål som han gjør nå.

- For meg er lokale formål spesielt viktig, som for eksempel nærradioen.

Står på «føttene»

Da Dag Robertsen gikk inn i WGI, høsten 2001, var han ikke sikker på om han kom til å beholde jobben.

- I Steigen gis det ingen alternativer på arbeidsmarkedet. Og arbeidsledighets-spøkelset svevde rundt. Så dukket WGI opp. Jeg tenkte: Dette er kanskje min sjanse.

Han startet en intens vervekampanje. Og lyktes.

- Man er ikke avhengig av å stå på toppen av strukturen. Jeg, for eksempel, har medlemsnummer ca 17.700. Men under meg har jeg bygget en egen organisasjon som jobber godt. Jeg har personlig vervet 15, og disse personene følger jeg opp og støtter så godt jeg kan. De jeg har vervet, har igjen vervet folk som står på. Så det jeg tjener godt på nå, er verken kjøp og salg av aksjer, eller lotteri. Jeg tjener på min egen og medlemmenes høye aktivitet, sier Dag Robertsen. Han mottar andeler hver eneste gang det kommer nye medlemmer i de to «føttene» hans. Men «føttene» må hele tida være omtrent like lange. Hvis ikke mister de styrke.

28 prosent skatt

Dag Robertsen ser på seg selv som innehaver av en bedrift som selger produkter.

- Bare at vi selger gambling.

- Føler du deg som en snylter eller en som bidrar?

- Jeg mener absolutt at jeg bidrar. WGI er fullt lovlig. Og for hver gevinst-krone jeg realiserer, betaler jeg 28 prosent skatt til den norske stat. Det kaller jeg verdiskapning. Det eneste dumme er at skattepengene ikke blir tilbakeført til Steigen kommune. De går i statskassa, sier Dag Robertsen.

Mail fra rådmannen

Steigens rådmann, Roy Hanssen, er fullstendig klar over at mange av kommunens folk spiller WGI.

- Alle vi har snakket med, sier at rundt 1.000 steigværinger spiller i WGI. Er du enig?

- Det er ikke noe dårlig tips. Jeg vil tro det stemmer.

- Hvordan oppfatter du signaleffekten ved at din egen personalsjef er blitt WGI-millionær?

- Så lenge han skilner arbeidstid fra fritid, må det vel være greit. Jeg kjenner Dag Robertsen som en ryddig mann, sier Roy Hanssen, som i vinter så seg nødt til å sende ut mail til samtlige ansatte i kommunen. Her ga han bekjed om at ingen har lov til å bruke kommunale PC'er eller kommunal arbeidstid til å spille WGI. Mailen vakte oppsikt:

- Jeg hadde ingen klare bevis på at folk spilte WGI i arbeidstida. Men det gikk så mange rykter at jeg var nødt, sier Roy Hanssen.

Dagbladet vet at minst to ordførerkandidater og flere meget sentrale personer i administrasjonen, er medlemmer av WGI.

BYGGER UT: </B>Dag Robertsen tar en tur i sin egen bakhage, der snekkerne har røykepause. Robertsen bruker noen av pengene på å restaurere og bygge ut en gammel sveitservilla han har kjøpt. - Det er fint å være økonomisk uavhengig. Men penger alene gjør ingen lykkelig, sier WGI-millionæren.