Gamle allierte

Gjenopprettingen av den gamle energialliansen mellom Ap og Sp gjør det tøft for miljøvernerne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Historisk har det vært en allianse mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet som har båret fram det norske oljeeventyret slik vi kjenner det i dag. På NHOs årskonferanse i forrige uke sa nåværende Statoil-sjef Helge Lund at den rikdom nordmenn i dag nyter godt av, er et resultat av beslutninger tatt av dristige samfunnsbyggere for tretti år siden. Han tenkte åpenbart på Jens Christian Hauge, Finn Lied og Arve Johnsen. Men bildet blir ikke komplett om man ikke tar med Senterpartiets Reidar Due som bidro med flertall i Stortinget når Senterpartiets betingelser var oppfylt. Oftest imot Høyres stemmer.

Denne alliansen har vært brutt i noen år under Bondevik I-regjeringen og også delvis under opposisjonstilværelsen under Bondevik II. Det begynner å gå opp for Olje-Norge at den er gjenopprettet i regjeringen Stoltenberg. Justeringene i forhold til partiets programstandpunkter til oljevirksomhet i nordområdene, skjedde på Senterpartiets siste landsmøte. En av arkitektene var olje- og energiminister Odd Roger Enoksen. Han er en av dem som har justert både sin egen og partiets kurs fra en restriktiv vernelinje til en moderat utvinningslinje.Marit Arnstad, den kraftfulle og effektive oljeministeren fra Bondevik I-regjeringen, var tiltenkt oppgaven med å styre både partiets og en eventuell Stoltenberg-regjerings nordområdepolitikk. Det ble isteden Enoksen.

Gjenopprettingen av den mangeårige energialliansen mellom Ap og Sp gjør det tøft for miljøvernerne utenfor regjeringen, og for miljøvernerne i SV innenfor, å nå fram med sine krav om varig vern av store områder i nord, såkalt petroleumsfrie soner. Miljøvernminister Helga Bjørnøy lovet landsmøtet i Natur og Ungdom som kolliderte med NHO-konferansen, at et varig vern vil komme i noen områder når regjeringen legger fram stortingsmeldingen om en helhetlig forvaltningsplan. Men hun lover ikke noe om hvor store de vernede områdene blir. Og hun kommer til å få bryne seg kraftig på flertallet i regjeringen som vil holde flest mulig muligheter åpne under dekke av skjerpede krav til utslipp og miljø. Det kan fort bli slik at Nordland VI forblir regjeringens miljøalibi slik det nå er i Soria-Moria-erklæringen med et midlertidig vern i stortingsperioden.Hvor formidabel miljøvernernes oppgave blir framover, ble svært tydelig på NHOs årskonferanse der statsminister Jens Stoltenberg demonstrerte at i sitt hjerte er han utbygger og ikke verner. Hans tid som statssekretær i Miljøverndepartementet er et tilbakelagt kapittel, mens hans tid som oljeminister ligger langt framme i pannebrasken. Som oljeminister tryglet han oljeselskapene om å bore i Barentshavet, og smurte dem med «barentspakker» for å få det til.

Alle som var til stede i Skandinaviasalen på SAS-hotellet i Oslo under årskonferansen da Stoltenberg bokstavelig talt roterte i forsamlingen av næringslivstopper og relevante politikere, forsto at statsministeren var kommet hjem til sine egne. Og de kjente ham. Ingen som vil borre i nord gikk derifra med frykt for at det ikke vil bli funnet en ordning, også innenfor en helhetlig forvaltningsplan.

Spørsmålet er om miljøvernerne har en snøballs sjanse i et glohett miljø til å forpurre noe av det regjeringsflertallet, Ap/Sp-alliansen og oljebransjen vil? For tida befinner Frederic Hauge i Bellona seg på en lang ferie utenlands etter at han innkasserte en foreløpig seier fordi de rødgrønne på Soria Moria gjorde Bellonas resonnement om den såkalte «CO{-2}-verdikjeden» til sitt. Fraværet merkes.Den synligste miljøverneren på NHO-konferansen var Rasmus Hansson fra World Wildlife Fund. Hansson er blitt oljebransjens miljøyndling etter at han erklærte kampen mot boring i nord for tapt, og i stedet går inn for å verne de mest sårbare områdene.

Hansson observerer at det tok helt av for statsministeren på konferansen, og at dagens og gårsdagens kvinner og menn i politikk og næringsliv er en ugjennomtrengelig kompisgjeng der alternative synspunkter og politikk har ytterst vanskelig for å trenge inn.Det er ikke blitt lettere etter at Ap og Sp er sammen igjen om energipolitikken med Enoksen som den nye Reidar Due.