Gamle Oslo: En av seks barnehage-ansatte er for dårlige i norsk

Gamle Oslo norsktestet 140 av sine 600 barnehageansatte. Bare 30 av dem hadde ikke behov for norskopplæring. Nå vurderer bydelen å flytte på ansatte.

SPRÅKKRAV: Frps Innvandrings- og integreringsutvalg foreslår at det skal stilles språkkrav i alle offentlige stillinger. Her fra Grønlandsleiret i Oslo, som ligger i bydel Gamle Oslo. Foto: Rolf Øhman / Aftenposten / NTB Scanpix
SPRÅKKRAV: Frps Innvandrings- og integreringsutvalg foreslår at det skal stilles språkkrav i alle offentlige stillinger. Her fra Grønlandsleiret i Oslo, som ligger i bydel Gamle Oslo. Foto: Rolf Øhman / Aftenposten / NTB ScanpixVis mer

I fjor språktestet Gamle Oslo 140 ansatte i bydelenes barnehager, som de hadde mistanke om hadde opplæringsbehov.

Ifølge tall fra bydelen, som Dagbladet har fått tilgang til, hadde bare 30 av de 140 som tok testen ikke opplæringsbehov. Det vil si at 110 ansatte har blitt vurdert slik at det er hensiktsmessig at de får ytterligere norskundervisning.

Totalt har bydelen 474 årsverk i barnehagene, som tilsvarer om lag 600 ansatte.

En av seks som jobber i barnehager i bydelen hadde altså opplæringsbehov i norsk.

Kristian Forselv, koordinator for vokensopplæringen på Skullerud, tok kontakt etter publiseringen av denne saken for å presisere. Han opplyser at 73 av de 110 med opplæringsbehov, er over den nasjonale standarden.

  • Innledningsmessig ble 140 deltakere kartlagt
  • 30 var langt over nivå B2 skriftlig og muntlig
  • 41 ble innlemmet i det høyeste undervisningsløpet (mot B2 muntlig og sterk B1 skriftlig)
  • 32 var innenfor nasjonal standard (B1 muntlig og A2 skriftlig). Disse ble plassert i et løp som jobber mot nivå B1 i skriftlig
  • 27 var under nasjonal standard og blir plassert i mindre klasser
  • 10 ansatte har spesialpedagogiske behov og får tilrettelagt opplæring

Gamle Oslo er en av bydelene i Oslo med høyest innvandrerandel. Flere av skolene i bydelene har over 80 prosent med vedtak om særskilt norskopplæring - det vil si at de snakker for dårlig norsk til å følge vanlig undervisning.

- Dialogen med de ansatte er i gang. Dette er forhandlingssaker, der vi skal kartlegge kompetanse og alternative stillinger, sier bydelsdirektør Tore Olsen Pran i Gamle Oslo til Dagbladet

Dagsavisen skrev før påske om tre kvinnelige ansatte i en barnehage i bydelen, som alle strøk på språktesten. Avisa skrev at de ansatte skulle bli flyttet til andre barnehager - mot sin vilje - men det er ennå ikke avgjort, ifølge Pran.

Dagsavisen skriver at bydelsdirektør Pran allerede i 2017 begynte arbeidet med å undersøke kvaliteten på barnehagene i bydelen. Da fant han ut at barnehagene i altfor liten grad fanger opp barna om svake norskkunnskaper og melder fra til skolene.

Du kan selv gå inn og ta eksempeloppgaver for hva som kreves for å bestå prøvene her.

- Arbeidstrening i barnehager

Bydelsdirektør Pran understreker at mange av de ansatte er gode i muntlig norsk - og fungerer utmerket i sin daglige jobb.

- Det er viktig for meg å si at det blant de 102 som har opplæringsbehov, er det noen som snakker veldig godt muntlig norsk, men bare mangler noe for å klare den skriftlige testen. Det er store variasjoner i opplæringsbehovet, fra veldig lite til betydelig. Husk også at språk kun er deler av kompetansen hos ansatte i en barnehage, sier Pran.

- Burde man ansatt folk som ikke snakker godt nok norsk?

- Dette er historiske årsaker. Kravet om språkkunnskaper kom i fjor. Vi kan ikke gjøre noe med fortida. Historisk sett har det vært en del arbeidstrening i barnehager. Det er dilemmaet. Du får ikke arbeidstrening når du ikke kan godt nok norsk, men du snakker heller ikke godt nok norsk uten arbeidstrening.

- 70 prosent av dem som starter i førsteklasse i Oslo uten å snakke godt nok norsk har gått i barnehage. Er det ikke en sammenheng med språkkunnskapene til de ansatte?

- Jeg tror ikke du kan trekke den årsaksvirkningen. Her spiller foreldrebakgrunn og andre forhold også inn. Noen går også bare litt i barnehage. Noen starter sent i barnehagen og har kanskje bare gått et år. Noen barn har flere flyttinger og kanskje er i hjemlandet i perioder.

- Er regjeringens språkkrav nyttig for dere?

- Ja, jeg opplever at det er vesentlig. Vi har gjort en grundig vurdering og har fått fram faktatall som er nødvendig for å vite hvordan tjenesten fungerer. Det vil alltid være en skjevfordeling i et samfunn. De med mindre ressurser går sjeldnere i protesttog. Det er dem vi må løfte og gjøre en forskjell for, sier Pran.

Frp-forslag: Språkkrav for alle

Fremskrittspartiet legger i dag fram forslagene fra sitt Innvandrings- og integreringsutvalg. Et av kravene som blir presentert er at språkkravene ikke bare skal gjelde barnehager, men i alle offentlige stillinger. Hvor strengt språkkravet skal være, vil avhenge av hvor mye brukerkontakt det er.

Kravet vil altså være strengere for ansatte i barnehager, skoler og hjemmehjelp, enn for dem som jobber i renovasjon og parkvesen.

- Det er bra at Gamle Oslo bydel har kartlagt. Men alle kommunene skulle gjort dette her. Vi ønsker språkkrav for alle offentlige ansatte, men det trenger ikke være likt om du jobber i en etat som ikke har brukerkontakt, sier innvandringspolitisk talsmann Jon Helgheim i Frp til Dagbladet.

Helgheim er opptatt av at det er barna som ikke har ansatte som snakker godt nok norsk som er ofrene her - ikke de ansatte som eventuelt må flyttes til en annen barnehage.

- Vi spurte rådmannen i Drammen om avviksmeldinger som skyldes manglende språkkunnskaper i helse- og omsorgssektoren. Vi fikk tilsvar at det finnes i ganske stort omfang, også avviksmeldinger som har gitt fare for liv og helse, sier Helgheim.