Fattigdomskrisa

- Gammeldags og fastlåst

Guri Melby angriper regjeringens håndtering av fattigdomskrisen for å være gammeldags og lite nytenkende. Hun mener hun sitter på en løsning som kan vedtas før jul.

HASTER: Venstre-leder Guri Melby vil ha fortgang i hjelpen av dem som rammest hardest av økte renter og priser. Foto: Magnus Kallelid/ Dagbladet
HASTER: Venstre-leder Guri Melby vil ha fortgang i hjelpen av dem som rammest hardest av økte renter og priser. Foto: Magnus Kallelid/ Dagbladet Vis mer
Publisert

- Det er en utrolig vanskelig situasjon for mange. Det er økende køer på matsentralene. Det er flere som henvender seg til NAV, det er flere som trenger sosialhjelp.

Venstre-leder Guri Melby bekymrer seg for situasjonen for de mange sliter mens jula kommer stadig nærmere.

- Blir verre

- Mange av dem har faktisk en inntekt, men opplever likevel at de ikke får endene til møtes. Folk som teller hvor mange middager de har råd til før jul og ikke vet om de har råd til julegaver til barna, om de kan få en ordentlig julefeiring.

Melby tror ikke det er noen snarlig bedring i sikte, snarere tvert imot.

- Det kommer til å bli verre før det blir bedre, det er jeg helt sikker på. Det kommer til å bli flere som opplever at de ikke har råd til helt vanlige og nødvendige ting. Det er helt grunnleggende ting som mat og strøm.

Venstre-lederen mener likevel hun har den mest effektive løsningen på den gryende fattigdomskrisa. Det er barnetrygden som er nøkkelen, mener hun.

- Det vi vet er at hvis du øker barnetrygden, så havner færre barn under fattigdomsgrensen. Helt enkelt og greit. Det er det enkleste tiltaket sånn sett.

- På plass i januar

Melby mener det er det fattigste og mest utsatte som må få størst økning av barnetrygden, gitt de stramme økonomiske tidene vi står i. Derfor må det innføres skatt på støtten til barnefamiliene, mener hun.

- Det betyr at en familie med veldig lav inntekt som ikke betaler skatt i det hele tatt, får en stor økning, mange med en god inntekt vil få det samme som i dag, mens de med høye inntekter vil få litt mindre, men de vil fortsatt motta barnetrygd.

Løsningen mener hun kan vedtas raskt og effektivt av Stortinget, før jul.

- Det er fullt mulig å endre dette i behandlingen av budsjettet i komiteen nå. Dette kan innføres ganske ubyråkratisk og enkelt, vi trenger ikke å lage en ny ordning for å nå folk med dette. Dette kan vi ha på plass i løpet av januar.

- Nekter å lytte

En skattlegging av barnetrygden har vært diskutert en god stund. Nylig foreslo tidligere Ap-nestleder Hadia Tajik en slik ordning i et intervju med VG.

- Det mitt fylkeslag, Rogaland Ap, og jeg har tatt til orde for fram mot landsmøtet, er behovet for å utvikle en ny sosialpolitikk. Det må vi gjøre på flere måter, det ene er dette med å øke barnetrygden og vurdere å skattlegge den slik at den blir mer omfordelende, sa Tajik til Dagbladet.

Melby roser Ap-politikeren for utspillet, men er oppgitt over at Tajiks parti ikke vil gjøre noe med saken.

- Regjeringen nekter jo å lytte til henne. Vi spurte regjeringen om de ville innføre denne modellen men de virker svært skeptiske.

I tillegg til skattleggingen Venstre foreslår, ønsker de å bruke 3, 3 milliarder kroner mer på barnetrygden neste år.

Ifølge Venstres egne beregninger vil det gi opptil 14 000 kroner mer for de mest utsatte familiene.

En aleneforsørger med 20 prosent skatt og cirka 400 000 i lønn vil med vårt forslag få 609 kr ekstra hver måned per barn. Med to barn får familier altså mer enn 14 000 mer i året.

- Fatter ikke

Venstre har i Stortinget nylig stilt spørsmål til barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) om regjeringen vurderer å innføre en løsning slik Venstre foreslår.

Svaret var avvisende:

«Regjeringa vil i tråd med Hurdalsplattforma styrkte det universelle velferdstilbudet for barn og unge gjennom å prioritere velferdstjenester som omfatter alle barn. Den universelle barnetrygda er ei slik ordning, uten behovsprøving eller skattlegging. Ordninga innebar ei omfordeling frå innbyggjarar uten barn til innbyggjarar med barn. Alle forsørgjarar har utgifter for å forsørge barn, uansett om dei selv har høy eller låg inntekt. At barnetrygda er eit gode for alle barnefamilier uavhengig av inntekt, meiner eg gir ytinga ei brei forankring og høy legitimitet. Barnetrygd til alle med forsørgjaransvar uavhengig av bakgrunn har vist seg å vere viktig for løfte barnefamilier ut av fattigdom, og som universell ordning virkar den ikkje stigmatiserende.»

Melby er skuffet over svaret fra regjeringen. Hun mener de virker «fastlåst og handlingslammet».

- Jeg fatter ikke at regjeringen er så avvisende til nye tiltak for de som trenger det mest, de har ingen tid å miste.

- Vil ikke svartmale

Venstre-lederen understreker at hun mener regjeringen har vedtatt gode tiltak, ikke minst gjennom forhandlingene med SV.

- Jeg har ikke lyst til å svartmale. Det at man økte støtten til de uføre er et eksempel, og det at de fikk til en prisjustering av barnetrygden er bra. Det betyr at de anerkjenner at mang en barnefamilier har lite å rutte med.

Dagbladet har forelagt Melbys kritikk for Finansdepartementet, men de har ikke ønsket å gi noen kommentar.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer