Gammelt og nytt i Serbia

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Alt er ved det gamle, men ingenting blir som før. På denne måten kan vi oppsummere det avgjørende valget i Serbia søndag, der Serbias forhold til Vesten, med EU og NATO, framtida for Kosovo og framtida for hele Balkan sto på spill. Intet mindre.Men serberne har nå talt, og de sa partimessig akkurat det samme som de sa i 2003. Serbias Radikale Parti (SRS), med en leder, Vojislav Selisj, som vanvittig nok står tiltalt for krigsforbrytelser i Haag, fikk sammen med Sosialistpartiet til avdøde Slobodan Milosevic 1,4 millioner stemmer, akkurat som i 2003. De radikale får den største gruppa i parlamentet, akkurat som før, med 81 av de 250 setene. Den midlertidige lederen deres, Tomislav Nikolic, ropte i går seier. Men SRS er uspiselig for de andre store partiene, så de radikale klarer ikke å skaffe seg noe parlamentarisk flertall for å regjere. Akkurat som før.De partiene som kalles «den demokratiske blokka», som felte regimet til Milosevic, fikk søndag 2,4 millioner stemmer, akkurat som i 2003.

Men denne gang er det sosialdemokratene i Demokratisk Parti (DS) som er størst blant dem, med 65 seter, fulgt av det konservative Serbias Demokratiske Parti (DSS) med 47. Styrkeforholdet mellom partiene til president Boris Tadic og statsminister Vojislav Kostunica er dermed snudd på hodet, til fordel for den reform- og EU-vennlige Tadic. Tar vi med G17 Plus, med 19 seter, og den liberale alliansen, med 15 seter, blir det et solid flertall mot de radikale. De får også med seg noen stemmer fra minoritetspartiene, alt i alt rundt 150 av de 250 medlemmene i parlamentet.

Men er dette et flertall som kan regjere sammen? DS, som nå er størst, har stått utenfor Kostunicas regjering. Når FN nå, nokså uklokt, legger fram en plan for Kosovo før Serbia har fått noen regjering som kan forhandle om dette spørsmålet, kan det i verste fall ødelegge regjeringsforhandlingene. Men Serbia må videre, uansett Kosovos skjebne, som den myrdede statsministeren Zoran Djindjic sa: «Fordi livet ikke kan vente.» Da må Serbia treffe vanskelige valg.