Gammelt vennskap på hard prøve

Vennskapet mellom Minsk og Moskva er satt på prøve etter at Russland stengte en av verdens største oljerørledninger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dramatikken toppet seg da Kreml anklaget Hviterussland for å tappe Druzjba - eller «Vennskaps»-rørledningen - for olje. Stengningen kom som en reaksjon på at russerne nekter å betale transittavgifter som regjeringen i Minsk har innført.

Krangelen om russiske energileveranser til tidligere Sovjet-republikker har pågått lenge. Og Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko har ikke lenger noen høy stjerne i Kreml etter sine mange krumspring den siste tiden.

- Vi har fått Lukasjenko i vrangstrupen, sier en russisk regjeringstalsmann til nyhetsbyrået Reuters.

Kreml trekker utvilsomt i trådene, men det er energiselskapene med gassmonopolet Gazprom i spissen som fronter den harde linjen. Det er kapitalistiske prinsipper og økt profitt som gjelder. Sovjetiske prinsipper om vennskap og solidaritet er fortid, men for de tidligere republikkene er overgangen fortsatt smertefull.
Priskrig
Gasskrigen mellom Russland og Hviterussland før nyttår løste seg i siste liten fordi begge parter viste politisk klokskap. Enden ble en dobling av prisen til 100 dollar per 1.000 kubikkmeter russisk naturgass. Men myndighetene i Minsk skal gradvis tilpasse seg markedsprisen for leveranse til EU på 265 dollar innen 2011.

De fleste trodde at krisen var over og at man ville slippe en konflikt på nivå med krisen mellom Ukraina og Russland. Men russerne ville smi mens jernet var varmt og innførte en eksportavgift på 180 dollar per tonn råolje til Hviterussland.

President Lukasjenko svarte med en transittoll på 45 dollar per tonn råolje som passerte Hviterussland på vei til EU. Kreml reagerte straks, og den russiske operatøren Transneft skrudde igjen kranene.


Fokus på profitt 
Rørledningene over hviterussisk territorium forsyner EU-land som Tyskland, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn og Litauen med russisk råolje. Gjennom Druzjba-ledningen går hver dag nesten 1, 2 millioner fat råolje til EU.

Hviterussland har i årevis tjent grovt på store leveranser av subsidiert råolje fra Russland for så å raffinere den og selge produktene videre til Vest-Europa - til markedspris. Det er denne profitten Kreml vil ha sin del av.

- Hvis Hviterussland ønsker å opptre som suveren stat må landet klare å betale sine regninger, sier den russiske nasjonalisten Vladimir Zjirinovskij, som mener det er kort prosess fra brødrefolk til fiende.

Stengningen av Druzjba-ledningen fører ikke umiddelbart til krise i EU. Tyskland har oljereserver for 130 dager og Polen for 70 dager, men EU forlanger «en god forklaring» fra både Minsk og Moskva.


Unionstanken
Helt siden Sovjetunionen gikk i graven for 15 år siden har spørsmålet om union mellom brødrefolkene vært et hett tema. President Vladimir Putin ville ha Hviterussland som en russisk provins, mens Lukasjenko så for seg en union av likeverdige parter.

- Tanken om en union mellom Russland og Hviterussland har fra første stund vært ren utopi. Det endte med totalt forlis fordi begge parter hadde urealistiske målsettinger, mener Minsk-økonomen Valerij Karbalevitsj.

Lukasjenko kan ikke regne med noen medfølelse i Vest-Europa i oljekrigen med Moskva, slik president Viktor Justsjenko i Ukraina fikk for ett år siden da Kreml tok strupetak på den lovlig valgte lederen i en tidligere sovjetrepublikk.

Justsjenko skulle straffes fordi han politisk orienterte seg vestover mot EU og NATO, noe Lukasjenko ikke kan anklages for. Striden mellom Moskva og Minsk og mellom to enevoldsfyrster dreier seg om økonomiske prinsipper.

(NTB)