Ganske Grande

Med mugglukta av gammelt, ubrukt hus og spøkelset Vidkun Quisling i veggene erklærte statsminister Jens Stoltenberg i går at omgjøringen av storslagne Villa Grande på Bygdøy til toleransesenter og holocaustmuseum er «å snu historien» fra noe ondt til noe lysere og bedre. Deretter skildret han de lysere tider i vente for hans regjering, som snart skal springe ut med reformer som er «blant de største» noensinne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Reformen av høyere utdanning, for eksempel, som skal bygge på Mjøs-utvalgets innstilling, skal få studentene til å lære mer på kortere tid, og er, ifølge statsministeren, «den største reformen på mange år». Men velgerne har mer i vente. Politiet skal omorganiseres, ved å redusere antall politidistrikt, fra å sitte ved skrivebord til å patruljere i gatene og fange forbrytere. Forvaltningen skal bli døgnåpen og serviceinnstilt ved hjelp av ny teknologi. Velferds-Norge skal «fornyes og forbedres». Statens overtakelse av sykehusene og omgjøring til selvstendige enheter er kanskje «den største (reformen) noen gang», og skal komme samtidig med fastlegereformen. Til sammen er dette «tunge og viktige reformer» av Helse-Norge til neste år. Og Forsvaret som «er overadministrert», skal omorganiseres, miste administrativt befal og bli mer likt elitestyrkene i Telemark bataljon, som Stoltenberg nettopp besøkte i Kosovo.

  • Skrytelista er kortere når spørsmålet er hva den nye regjeringen har fått gjort etter maktskiftet i mars. Først var det revidert budsjett, og så var det budsjettet i høst som er «en historisk satsing på velferd». Og så proposisjonen med forslag til ny forvaltning av oljeformuen gjennom et styrket og delprivatisert Statoil.
  • Men skryt til side. Det skjer noe med en regjering som har fått vedtatt sitt første budsjett. Vi så det klart i regjeringen Bondevik. Flikkingen på Jagland-regjeringens budsjett høsten 1997 var ikke et ordentlig svennestykke. Revidert budsjett våren 1998 måtte tvinges gjennom med kabinettsspørsmål. Det var først etter budsjettforliket med Høyre og Fremskrittspartiet høsten 1998 at Bondeviks kabinett kunne rette ryggen som erklært styringsdyktig. Og det er først nå, etter at budsjettet for neste år er i havn, at Stoltenberg-regjeringen har tatt sitt svennebrev. Julefrokosten i den snart reformerte førerboligen var Stoltenbergs markering av at fra nå av styrer han på ordentlig.
  • I mer nøkterne vendinger var det en markering av at mindretallsregjeringen utgått av Arbeiderpartiet fortsetter den store omgjøringen av Staten som med visse nyanser og unntak for Fremskrittspartiet har vært alle partiers felles prosjekt i drøye femten år. Bortsett fra kontantstøttereformen fortsatte regjeringen Bondevik der Jagland-regjeringen slapp. Fastlegereformens historie er illustrerende: Den ble unnfanget mens Gudmund Hernes var helseminister, ble videreført av Dagfinn Høybråten og ferdigforhandlet under overoppsyn av Tore Tønne, som antakelig klipper snora den 1. juni, hvis ikke noe uforutsett skjer. Deretter vil han vifte med den vimpelen i valgkampen, for det tilkommer alltid den som sitter i regjeringskontorene under det norske konsensusstyre i det utvidete sentrum.
  • På oppfordring gjentok og understreket statsministeren invitasjonen til å danne en koalisjonsregjering med flertall som Thorbjørn Jagland var først til å sette fram på vegne av Arbeiderpartiet for drøye to år siden. I går ville ikke Stoltenberg si så mye mer om dette. Det er verken veloppdragent eller særlig produktivt å mase mer hvis man har bydd ei jente opp til dans og hun svarer nei. Men alle sakene som i dag skiller Arbeiderpartiet og den mest ettertraktede dansepartneren, Kristelig Folkeparti, vil Stoltenberg eventuelt forhandle om. Først og fremst gjelder dette forholdet til EU-unionen, som i neste periode antakelig vokser fra 15 til 27 land. Og det bør nordmenn bry seg ganske mye om, ifølge statsministeren.
  • Men det han sa i nesten helt klar tekst, var at den som før eller etter valget til høsten vil fjerne denne regjeringen, og overta alle dens reformer, først må mønstre et flertall i Stortinget.