Gapet må tettes

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • En av de viktigste årsakene til de økte forskjellene i Norge ligger i det nye skattesystemet vi fikk i 1992. Særlig har opphevelsen av den såkalte dobbeltbeskatningen på aksjeutbytte slått kraftig ut. Nå betaler bedriftene skatt av sine overskudd mens aksjonærene slipper skatt av sine utbytter. Resultatet er blitt at utbyttene fra norsk næringsliv er økt kraftig, og havnet i lommene til aksjonærene. Eierskap til aksjer i Norge er stort sett forbeholdt et lite mindretall som fra før er de mest velstående.
  • Men forskjellene er også økt fordi skattesystemet behandler skatt på inntekter og kapital så ulikt. Derfor slipper mange rikfolk unna med en langt lavere skatteprosent på sine inntekter enn lønnsmottakere. Stadig flere innser nå at dette er høyst urimelig. Kåre Willoch er blitt en av de fremste kritikerne av denne ulikheten. Han får følge av LO-sjef Yngve Hågensen. Men finansminister Gudmund Restad er i ferd med å utrede et helt nytt system med flat skatt. Hvordan han skal få dette til å slå noenlunde rettferdig ut, gjenstår å se.
  • Selvsagt får vi aldri et skattesystem alle synes slår riktig ut for sin egen del. Men debatten viser at den brede enigheten bak skattereformen er i ferd med å slå sprekker. Og det er selvsagt både umulig og meningsløst å heve skattespørsmål over partidebatten, slik Kåre Willoch og Gro Harlem Brundtland i sin tid forsøkte å gjøre i en hemmelig avtale, slik Gro avslører i sin bok. Skatt er og blir partipolitikk fordi det er en viktig sak som angår oss alle.
  • Men da er det også politikernes plikt å endre regler som slår urimelig ut, slik vi ser i dag. Derfor må gapet mellom skatt på inntekt av lønn og kapital gjøres mindre. Lite tyder på at vi av den grunn får kapitalflukt til utlandet. En regjering som skal gå til angrep på de økte forskjellene mellom folk, slik den sittende regjeringen har lovt, kan ikke la være å gjøre noe med dette spørsmålet.