Går det fort nok?

Er de folkevalgte kjørt av lasset? Teknologien omformer samfunnet i en fart politikerne har vansker med å følge med i, mener investorer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MANDAG DENNE UKA skjedde to ting som tilsynelatende ikke har noe med hverandre å gjøre. Dagens Næringsliv trykte artikkelen «Farvel til staten», mens Norsk Investorforum (de med IT Fornebu) sendte høringsnotat om regjeringens langtidsprogram til Stortingets finanskomité.

Avisartikkelen fortalte at regjeringen vil fjerne de siste statlige særrettighetene for ansatte i NSB og Posten. De vil miste sin fortrinnsrett til ny jobb i staten og ventelønn, og 30000 ansatte skal flyttes ut av det statlige tariffsystemet.

Posten og NSB er glade for ikke lenger å måtte slite med de dyre særrettighetene. LO godtar endringene. En typisk sosialdemokratisk prosess er gjennomført. Skritt for skritt. Med de ansattes samtykke. Omorganiseringen av NSB og Posten fikk skje med velsignelse fra de ansatte mot at de opprettholdt sin trygghet som statstjenestemenn. Nå har det gått seks- sju år, og neste skritt kan tas. De ansatte skal ut på dypere vann og får det samme sikkerhetsnett som andre arbeidstakere har, arbeidsmiljøloven, som for øvrig også er under revisjon.

SLIKE PROSESSER er Ap's varemerke. Partiet så hva som måtte gjøres, men unngikk strenge hestekurer med påfølgende opprør. Det er helt i tråd med Ap's tradisjon. Når vi ser tilbake på Gerhardsen-epoken med gjenreisning og oppbygging av velferdsstat og nasjonale institusjoner, er det helt klart at vi hadde med menn (det var flest av dem) å gjøre som så langt framover og visste hva de ville. De var forbløffende unge og forbløffende langsynte.

NÅ REISER IMIDLERTID kapitalistene spørsmål om langsynet til regjeringspartiet er godt nok. «Langtidsprogrammets svakhet er at det mangler en gjennomgripende analyse av det tideverv som hele samfunnet gjennomgår... Den teknologiske utviklingen har ført til at politikken er blitt hengende i halen på utviklingen i stedet for å forme og lede den,» skriver Per Morten Vigtel i sitt høringsnotat. Han mener kraften i de teknologiske endringer som nå finner sted er så stor at den vil tvinge fram omstillinger over en lav sko, også i sektorer som hittil har vært skjermet for konkurranse. Vi ser det allerede. Verken Posten, NSB, Telenor eller NRK lever i dag et skjermet liv uten konkurranse. Stadig flere kommuner sender bestemor ut på anbud. Sykehusene blir selvstendige rettssubjekter. Omstilling og fristilling vil få innvirkning på lønnsdannelsen. De sentrale lønnsoppgjørene og tariffbestemmelsen vil vike for lokale og individuelle løsninger.

UNDERVISNINGSSEKTOREN er i støpeskjeen. Enhetsskolen forutsetter likeverdig skoletilbud. Samtidig ser vi framveksten av privatskoler på alle trinn. Etter- og videreutdanningsreformen er treg i starten, men vil åpne et privatmarked for kursing og undervisning vi ikke har sett tidligere. Universitetene og høyskolene vil etter hvert søke etter studenter, ikke omvendt. Nettbasert undervisning vil åpne markeder som for få år siden var uinteressante for folk som mediemagnaten Rupert Murdoch. Nå har han etablert et selskap i samarbeid med 18 universiteter i 10 land, som kan gi et nettbasert undervisningstilbud over hele verden.

VIL VI HA TID til å omforme våre institusjoner etter møysommelige prosesser også i framtida? Neppe. Når stadig flere varer og tjenester tilbys via nettet i et grenseløst marked, vil så vel mulighetene for å ha nasjonale ordninger som politisk styrte omstillingsprosesser bli svekket. I virkeligheten har Ap-politikerne selv lagt grunnlaget for raskere, mer markedsstyrte prosesser ved å frikople stadig flere offentlige virksomheter fra politikken. Næringsminister Grete Knudsens halvstatlige investeringsselskap med privat aksjemajoritet er det siste eksempelet i rekken. Her skal statlige milliarder risle over gründere uten at statsråden legger labben borti. Så hva er det Vigtel maser om? Han syns nok det hele blir for smått og tregt. Derfor er han aktiv i politikkens bakrom. Han vet det er overflod av scenarier om hvor samfunnsutviklingen går, men også at det er underskudd på strategier. Og han har lyktes med å mase før.