RIK ARVING: Katharina Andresen har mye penger. Rødt skulle ønske hun måtte ut med 25 prosent arveavgift på dem. Foto: Frédéric Boudin / Ferd
RIK ARVING: Katharina Andresen har mye penger. Rødt skulle ønske hun måtte ut med 25 prosent arveavgift på dem. Foto: Frédéric Boudin / FerdVis mer

Går etter pengene til arvingene: Vil ha dynastiskatt som lopper milliarder ut av lommene på styrtrike familier

Rødt vil ikke la de rikeste «holde Norge som gissel». Kritikerne tror forslaget kan føre til masseoppsigelser og økonomisk krise.

Rødt går til angrep på Norges rikeste arvinger. Skattelistene viste at flere av landets rikeste har enorm formue, men betaler minimalt i formuesskatt.

I sitt alternative budsjett foreslår Rødt derfor å innføre en «dynastiskatt», i tillegg til å øke det generelle skattetrykket på de mest høyest inntekt og formue.

- Dette handler mest om hva som rettferdig, ikke om å balansere budsjettet. Vi har aldri hatt adel i Norge, men ser nå en framvekst av dynastier som sitter på enorme verdier. Vi må redusere de store ulikhetene i formuer i Norge, sier Rødt-nestleder Marie Sneve Martinussen til Dagbladet.

«Dynastiskatten» er skreddersydd for å ramme landets rikeste. Pakken består av skatteøkninger som skal gi staten skatteinntekter på 14,2 milliarder kroner i 2019 alene. Blant annet ønsker Rødt å skattlegge arv på over 100 millioner med 25 prosent. Partiet setter et bunnfradrag på 5 millioner. De vil også innføre 43 prosent skatt på utbytte.

Samlet sett ønsker Rødt å øke skatter og avgifter i Norge med 39 milliarder kroner.

Fattigere rike

Åtte av landets ti rikeste er arvinger. Ferd-søstrene Katharina (23) og Alexandra Andresen (22) er landets rikeste under 30 år. Til sammen er de to god for nesten 13,6 milliarder kroner, en formue de har arvet av sin far, Johan H. Andresen. Norges åtte rikeste mennesker eier nå like mye som den «fattigste» halvparten av landet.

De med inntekt opp til én million bør betale 4 400 mer i skatt, ifølge Rødt, mens de som tjener mellom 2 millioner og 1 milliard bør få en økning på 135 600 kroner i snitt. Rødt foreslår også et nytt trinn i formuesskatten som slår inn på dem med formue over 10 millioner kroner.

- Er det et mål for Rødt at landets rikeste skal bli mindre rike?

- Det er et mål for Rødt at forskjellene på formue i Norge skal bli mindre, ja, svarer Martinussen.

- Hvorfor det? Vær nå litt raus.

- Det ligger en enorm samfunnsmakt når 20-åringer arver ansvaret for arbeidsplasser som hele lokalsamfunn er avhengig av. Det er et samfunnsproblem når så store pengesummer ligger på så få hender, legger Martinussen til.

Fellesskapet

Katharina Andresen er oppført med en inntekt på null kroner i fjor, mens søstera tjente spede 1746 kroner. Begge skattet rundt 58 millioner kroner hver.

- Du og jeg blir ikke noe rikere fordi Katharina Andresen har noen milliarder færre å rutte med?

- Nei, men vi får det jo bedre når vi kan bruke mer penger på tiltak som treffer folk flest, som billigere tannlege.

En gisselsituasjon

I sitt alternative budsjett har Rødt listet opp flere hundre tiltak som de ønsker å bruke «dynastiskatten» til. Blant de dyreste er en tannhelsereform som gjør tannlege billigere, gratis barnehage for 5-åringer og økt barnetrygd.

- Rike folk som skaper arbeidsplasser, hører jeg stadig regjeringen si?

- Regjeringen har gitt sju milliarder i lette i formuesskatt, uten å kunne vise til at det har skapt én eneste arbeidsplass. Det er Norges-historiens største feilinvestering, basert på skrivebordsteorier hos regjeringen. Det er ikke skatten som skaper arbeidsplasser i Norge. Det er det etterspørselen etter ting skapt av kompetente arbeidstakere og naturressurser som gjør.

- Hva om de rike stikker av til Kypros eller Malta?

- Å stikke av til et annet land er det rike folk alltid har truet med. Vi huske på at Katharina Andresen og andre rikinger også lever i Norge - hun bør også ha en interesse i at folkene rundt henne har gode liv og gode lønninger.

- Så du vil bare la rikingene stikke av til Kypros eller Malta?

- Å være gissel for de rikeste er ikke en bærekraftig strategi for et velferdssamfunn.

Katastrofepotensialet

NHH-professor Jarle Møen sier norsk økonomi tåler et høyt skattenivå og at skadevirkningene handler mye om hvordan skattene drives inn.

- 39 milliarder i økte skatter er ikke et utenkelig høyt tall og vil trolig ta oss nokså nær skattenivået i Sverige og Danmark. Når det er sagt, vil det være vanskelig å øke skattene så mye uten at det merkes godt hos middelklassen. Høyere inntektsskatt kan påvirke innsatsen til en rekke nøkkelmedarbeidere i norsk arbeidsliv. Det kan ha store negative effekter. Høy skatt på den siste kronene man tjener gjør det mindre attraktivt å satse på karrieren, sier Møen til Dagbladet.

Møen er også bekymret for en kraftig øking av formuesskatten for de rikeste.

- Med en så skarp beskatning av formue og arv som Rødt legger opp til, vil vi kunne se økt utflytting og mer skattetilpasning. Skal man hente flere skattekroner i formuesskatt, er det viktig å få på plass gode verdsettelsesregler som hindrer rene skattemotiverte investeringer, sier han.

- Skatt kan redusere ulikhet

Sigrid Klæboe Jacobsen, leder for Tax Justice Network Norge, mener det kan være en god idé å skattlegge de rikeste i større grad enn nå.

- Vi er i ferd med å bevege oss mot et system der skattebetaling i stor grad er en frivillig øvelse for de rikeste og de største selskapene. Dette er ikke holdbart. Vi vil ikke lykkes med å bekjempe ulikheten eller reformere skattesystemene før det blir større åpenhet om hvor formuene og eierskapet befinner seg.

Hun viser til at det er de rikeste som unndrar seg mest beskatning i dag.

- Mens folk i Skandinaviske land i snitt unndrar 2 % av skatten de skylder, unndrar de rikeste blant oss en tredjedel, sier hun til Dagbladet.

Ris, ris, ris

Responsen på skattepolitikken Rødt ønsker å føre er også negativ hos Frp, Høyre og NHO.

- Dette er helt utopisk, et skatteopplegg som vil bringe Norge i fullstendig feil retning. Det vil føre til masseoppsigelser og gjøre at utenlandske investeringer forsvinner. Rødt later som om det bare er de rike som skal betale, men slik fungerer ikke verden. Når folk mister jobbene sine, så er det i praksis vanlige folk som blir skadelidende, sier Sivert Bjørnstad (Frp) fra finanskomiteen på Stortinget.

Komitékollega Elin Agdestein (H) er hjertens enig.

- Det overrasker i grunnen ikke at Rødt velger den enkle veien og sender regningen for sine påplussinger i statsbudsjettet til familiene og til bedriftene. Høyre er opptatt av å skape mer, ikke skatte mer, sier hun.

NHO er heller ikke særlig imponert over forslagene.

- Dette er heldigvis helt på siden av den seriøse skattedebatten i norsk politikk, sier NHO-seniorrådgiver Erik Lundeby om Rødts alternative budsjett.

Marie Sneve Martinussen sier følgende om kommentarene fra fagfolk og politiske motstandere:

- Vi skatter ikke middelklassens inntekter nevneverdig høyere, de 75 prosent som tjener under 600 000 kroner årlig får ikke en krone mer i inntektsskatt i våre forslag og det er snakk om 4400 kroner mer i året for de som tjener rundt en million. Det er de én prosent rikeste som får økt skatt med vårt forslag.