Norsk barnevern i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD)

Går i strupen på Strasbourg

Norske myndighetene legger seg på ingen måte flate etter å ha blitt dømt i fem barnevernssaker i Strasbourg.

EMD-STORM MOT NORGE: Saken til Trude ble tatt til behandling i Menneskerettsdomstolen i desember 2015. Siden er ytterligere 34 norske barnevernssaker satt under lupen i Strasbourg. Video: Siv Johanne Seglem og Asle Hansen Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Tirsdag setter Høyesterett storkammer med 11 dommere for å stake ut en ny kurs i barnevernssaker, etter at Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) på kort tid har dømt Norge for brudd på menneskerettighetene i fem barnevernssaker.

Det er knyttet stor spenning til hvordan Regjeringsadvokaten nå svarer Strasbourg, i lys av krenkelsene Norge er dømt for i EMD.

16. januar hadde Norge tilsvarsfrist etter at EMD i fjor sommer tok 16 nye, norske barnevernssaker til behandling.

Dagbladet er gjort kjent med hvordan statens argumenterer overfor Strasbourg i flere av disse sakene.

I sine ferske tilsvar til Menneskerettsdomstolen tar Regjeringsadvokaten det reneste oppgjør med barnevernsdommene domstolen har avsagt mot Norge til nå.

«Nedgraderer»

Norge mener Menneskerettsdomstolen, gjennom sine avgjørelser, «nedgraderer barnets beste» og «fremmer rettighetene til forsømmende foreldre».

Videre gjør Norge det klart overfor Strasbourg at dette er «en utvikling som Den europeiske menneskerettighetsdomstol ikke bør være assosiert med».

I den særlig viktige storkammeravgjørelsen i Trudes betente tvangsadopsjonssak, men også i tre påfølgende dommer i fjor høst, har EMD gjort det klart at norsk samværspraksis etter omsorgsovertakelse, er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).

I Norge er det vokst fram en slags standard som tilsier at foreldre og barn bare får se hverandre 2-6 ganger i året etter at barnet er plassert i offentlig omsorg.

EMD sier ikke at foreldre som er til skade for sine barn ikke kan nektes samvær. Det er denne generelle, restriktive samværspraksisen domstolen vil til livs.

Videre har EMD påpekt at barnevernet svært ofte synes å konkludere for raskt med at fosterhjemsplasseringer vil bli langvarige. Dette er i strid med lovens hovedregel om at slike tiltak skal være midlertidige.

Norge er videre blitt kritisert for at det nasjonale rettsapparatet har lagt barnevernets vurderinger for ukritisk til grunn, og at barnevernet har forsømt sin plikt til å følge opp foreldre etter en omsorgsovertakelse, med sikte på mulig tilbakeføring av barnet der det er mulig.

- Har hoppet bukk

I storkammerdommen i Trudes sak skriver EMD at norske myndigheter ikke har forsøkte å balansere mellom interessene til barnet og hans biologiske familie, men utelukkende har fokusert på barnets interesser. Videre skriver EMD at Norge ikke seriøst har vurdert muligheten for barnets gjenforening med sin biologiske familie.

Fra desember 2015 og fram til i dag har EMD tatt hele 35 norske barnevernssaker til behandling.

Nå legger norske myndigheter opp til omkamp i Strasbourg, og ber EMD om å endre kurs i framtidige avgjørelser i norske barnevernssaker.

I sine tilsvar til domstolen inviterer norske myndigheter EMD «til å avklare sin stilling når det gjelder barnets beste som et overordnet eller førende prinsipp».

- Slik jeg ser det, ut fra de tilsvar jeg har gjennomgått så langt, ber ikke Norge bare om en omkamp i Strasbourg, men ber EMD om å fravike sine egne, førende premisser som har ligget fast i en årrekke. Norge ber domstolen om å fravike fast menneskerettspraksis til egen systemfordel, sier advokat Rikke Arnesen i advokatfirmaet Furuholmen Dietrichson.

Hun representerer to klienter med saker tatt til behandling i Strasbourg, deriblant en ung kvinne som ble fratatt babyen sin på fødestua.

- Statene har, etter EMD-praksis, alltid hatt en plikt til å balansere eller veie ulike interesser opp mot hverandre. Norge har hoppet bukk over dette ved utelukkende å ta utgangspunkt i barnet, slik barnevernet ser det, sier Arnesen.

Advarsel

Hennes klient har nylig fått tilbake omsorgen for sitt barn. I tilsvar til Strasbourg bruker Regjeringsadvokaten dette som argument for at seks samvær a to timer i året er nok for å legge til rette for tilbakeføring. Det får advokaten til å reagere skarpt.

- Dette lot seg gjøre fordi det var en langvarig prosess hvor hun ble vurdert av sakkyndige. I løpet av denne prosessen ble samværene økt betraktelig. Ellers hadde det neppe vært mulig, sier Arnesen.

VANT OVER STATEN: Ken og Vibeke vant over staten i Strasbourg. Saken er den niende av hele 35 norske barnevernssaker som er tatt til behandling i Menneskerettsdomstol siden desember 2015. Reporter: Asle Hansen / Dagbladet Vis mer

Advokat og barnerettsjurist Geir Kjell Andersland er tidligere mangeårig fylkesnemndsleder og regiondirektør i Bufetat.

Han viser til kronikken «Barnet må komme først» i Aftenposten 29. januar, hvor direktør Mari Trommald i Barne-ungdoms- og familiedepartementet (Bufdir) og medforfattere forfølger problemstillingen om hvorvidt EMD har latt retten til familieliv trumfe hensynet til barnets beste.

Innlegget avsluttes med en advarsel mot «at Norge etter dommene i EMD beveger seg i en retning hvor hensynet til foreldrene tillegges større vekt enn hensynet til barnet».

- Etter min vurdering, er det grunn til å spørre om hvor relevant en slik advarsel er basert på EMDs praksis. Jeg vil heller advare mot at Norge ikke tar EMD-avgjørelsene alvorlig nok, og unnlater å sørge for nødvendige endringer i barnevernets og de rettslige organenes praksis, sier Andersland.

Venter til Høyesterett

Andersland mener deler av fagmiljøet i Norge overdriver motsetningen mellom barnets beste og retten til familieliv i EMDs avgjørelser.

- EMD gjentar i dom etter dom at barn ikke må bli skadet av samvær med sine biologiske foreldre. Samtidig understrekes at retten til familieliv også gjelder for barn. Det er unntaksvis, hvor det skjer overgrep eller grov omsorgssvikt, at det er en reell motsetning mellom barnets beste og biologisk familie, sier Andersland og legger til:

- Nettopp av hensynet til barnets beste i disse vanskelige sakene, er det nå viktigere å innrette seg etter kritikken, enn å føre en akademisk debatt om hvorvidt EMD prioriterer retten til familieliv framfor hva som er best for barnet.

Regjeringsadvokaten, som denne uka skal framføre statens syn i Høyesteretts behandling av barnevernssaker, ønsker ikke å kommentere sine ferske tilsvar til Strasbourg i Dagbladet.

- Staten vil framføre sitt syn for Høyesterett, sier Norges EMD-agent og advokat hos Regjeringsadvokaten, Marius Emberland.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer