BEKYMRET: - Vi er fryktelig langt unna, mener Naturvernforbundets Bård Lahn om klimamålsetningene før Københavntoppmøtet. Foto: SCANPIX.
BEKYMRET: - Vi er fryktelig langt unna, mener Naturvernforbundets Bård Lahn om klimamålsetningene før Københavntoppmøtet. Foto: SCANPIX.Vis mer

- Går mot fire graders temperaturøkning

- Utslippsløftene fra I-landene er altfor svake, advarer Naturvernforbundet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet.no): Naturvernforbundet er bekymret for framdriften av klimaforhandlingene fram mot toppmøtet i København i desember.

De kuttene i-landene signaliserer ligger langt under det som trengs for å holde den globale temperaturstigningen innenfor FNs togradersmål.


Vil overstige to grader
- På det sporet vi er nå, er det nærmest helt sikkert at temperaturøkningen vil være mer kraftig enn to grader. Sannsynligvis vil den komme opp i fire grader innen slutten av århundret hvis utslippsløftene ikke blir skjerpa, sa Bård Lahn i Naturvernforbundet.

Det samme slås fast i en Nature-artikkel som ble publisert tidligere denne måneden.

FNs klimapanel mener smertegrensen for kloden går ved en temperaturstigning på to grader over førindustrielt nivå, og de fleste land anerkjenner dette målet. For å holde oss innenfor, mener FN at i-landene må kutte utslipp med 25 — 40 prosent fra 1990-nivå innen 2020 og med 50 — 80 prosent innen innen 2050.

- Vi er fryktelig langt unna det. Sannsynligvis vil vi havne på mellom 6 og 18 prosents reduksjon i 2020 i de rike landene med de målene som er satt i dag, sier Lahn.

USA ikke har satt seg et definitivt mål foreløpig, siden klimaloven deres fortsatt er til politisk behandling. Men målene som diskuteres av amerikanske politikere ligger i området 2-4 prosent reduksjon. Canada og Japan har satt seg mål på henholdsvis 0 og 8 prosents reduksjon av utslippene, mens flere i-land, deriblant Russland og Ukraina, ikke har kommet med noe. Sammen med EU, Sveits og Liechtenstein er Norge best i klassen med sitt løfte om 30 prosent utslippskutt.

- Men det hjelper ikke å være best i klassen hvis klassen er altfor dårlig. Vi må skjerpe målene, det er hovedutfordringen fram mot København, sier Bård Lahn.

- U-land må med
- Også u-landene må komme med i en global avtale etter hvert. I første omgang må utslippsveksten reduseres, mener Lahn.

Det er uenighet om hvordan og hvor mye de u-landene bør bidra til en «ny Kyotoavtale». Spesielt gjelder dette de største u-landene, som Kina, India og Brasil, som uten tvil står for store utslipp. Utslippsveksten vil øke i takt med velstandsveksten, som få i-land ønsker å nekte dem.

På grunn av i-landenes historiske ansvar for klimagassutslippene, er de fleste land også enige om at i-landene må være med på å finansiere klimatilpasning og utslippskutt i u-land. Hvordan og hvor mye er ikke bestemt. Norge har fremmet et forslag om å auksjonere bort to prosent av klimakvotene, og bruke pengene til finansiering av klimatiltak i u-land. Forslaget har bred politisk støtte i Norge, og er blitt godt mottatt i forhandlingene. Forslag fra andre land ligger også på bordet.