Går så vi griner

Aldri så godt at det ikke er galt for noen. Nordmenn sutrer mer enn folk flest.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Livet er for kjipt

, det regner hele året, sang Lars Kilevold seg inn på Norsktoppen. Enda han ikke var fra Bergen. Det er bare sånn nordmenn føler det, uansett hvor i landet de måtte befinne seg. Vi er europamestere i sutring, viser en fersk undersøkelse gjengitt her i Dagbladet siste uke. I samme avis sto det at regjeringen aldri har øst ut mer oljepenger enn nå. Vi er i verdenstoppen når det gjelder levestandard. Og FN har to år på rad kåret Norge til verdens beste land å bo i.

Hva mer kan vi forlange? En hel del. Vi er misfornøyde med det meste, viser legemiddelfirmaet Pfizers europeiske undersøkelse. Helsevesenet er en katastrofe, skolen en skandale, eldreomsorgen en skam, det går aldri et tog - og hva med polprisene? Professor i medisin Stein Husebø mener nordmenns sutring er så urimelig at han nesten blir sur av det.

Og surere

kommer han til å bli. Denne uka går vi inn i misnøyens årlige høytid. Det starter med trontaledebatten i morgen, onsdag legges statsbudsjettet fram og det hele ender med det deiligste av alt, offentliggjøringen av skattelistene. Det er bedre enn å spise en hel sitron og svelge den ned med eddik, men har omtrent samme pH-verdi. Endelig får vi bekreftet at det er all grunn til å sutre - regjeringen har glemt pinkoden til oljefondet, mens de rike velter seg i penger.

Skulle vi et øyeblikk være i tvil om at Norge er en jammerdal, vil politikerne minne oss på det i ukene som kommer. Det meste i budsjettet kommer til å være en skam, hvis det da ikke er en hån eller et svik. Noen politikere liker også å bruke harmdirrende ord som provokasjon og krigserklæring, eller de slår simpelthen fast at dette verken er til å leve med eller av.

Rent generelt vil budsjettet være uverdig - det vil si, ikke verdig innbyggerne i et av verdens rikeste land.

Nordmenn

gidder kanskje ikke lenger å stemme på dem, men vi stoler fortsatt på at politikerne vet hva de snakker om når de forteller oss at vi blir snytt. Og er det egentlig så rart vi blir sure når vi stadig blir hånet, sveket og forfordelt?

Det er særlig mistanken om det siste som utløser sutring. Snille barn ber ikke og snille barn får ikke. Derimot vet alle at hvis man står i bru og hyler inne i godtebutikken, så vanker det som regel snop til slutt. Når landet har en eventyrlig oljeformue med et noe uavklart eierskap og enda vagere statutter, ville det være dumt ikke å slenge inn en søknad etter midler. Pengene må selvfølgelig gå til verdig trengende, men det er et tøyelig begrep i et av verdens rikeste land. Skal du ha en sjanse, gjelder det å framstille deg selv og ditt formål som mest mulig utslått og elendig. Alle knep er lovlige - triksing med tall, anekdotiske bevis og trusler om utflagging. Selv investorer som topper ukas skattelister, har lært seg å sutre som om de lever på sultegrensa.

Ut

ifra denne kakofonien kommer inntrykket av en utarmet offentlig sektor i fullstendig oppløsning, i grell kontrast til den private velstanden. Det bidrar paradoksalt nok til å undergrave velferdsstaten ettersom stadig flere innbiller seg at private tilbud er den eneste løsningen på elendigheten. For det er de ressurssterke, den mette majoriteten, som sutrer mest, og som krever en standard på offentlig velferd som ingen oljeformue kan finansiere. I tillegg vil de ha skattelette, avgiftslette, null utbytteskatt, null eiendomsskatt - og helst vil de spille golf med full pensjon fra de er 60. Ole Brumm bor i Norge og ferierer i Spania.

- Ser jeg

ut som jeg er laget av penger? kan foreldre si til kravstore barn. Men det er ingen som sier det til nordmenn på vegne av staten. Tvert imot gjør enkelte politikere sitt beste for å overbevise velgerne om at svaret er ja, staten er laget av penger. Og det er dine og mine penger. Hit med penga nå!

Oljeformuen har gitt alle nordmenn adgang til verdens rikeste arveoppgjør. Slike oppgjør er aldri pene å se på. Om alle mennesker kan det tas et forbehold: Jeg har ikke arva med ham.