Går solo med skolesangboka

- Vi kan ikke bare rave oss inn i år 2000 uten å se oss litt tilbake, sier Lars Lillo-Stenberg og plukker fram skolesangbokas fremste slagere. På sitt første soloalbum har han vraket egne låter til fordel for «Jeg gikk en tur på stien» og «Alle fugler små, de er».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Å var jeg en sangfugl» heter solodebuten til Lars Lillo-Stenberg som gis ut 9. oktober. Sjefen for deLillos, kjent som en av landets beste låtskrivere, har ikke skrevet en eneste note på plata. For hva skal man med nye låter når Mads Bergs «Skolens Sangbok» er full av skjulte perler.

- Dette er en glemt del av norsk musikkhistorie som jeg synes det er moro å få fram i lyset, sier Lillo-Stenberg.

«Løft ditt hode»

Blant sangene, for her snakker vi om sanger og ikke om låter, Lars Lillo tar for seg, er:

· «Alle fugler små, de er»

· «Jeg gikk en tur på stien»

· «Sønner av Norge»

· «Mot i brøstet»

· «Løft ditt hode, du raske gutt»

· « Kom mai, du skjønne, milde»

- Lars klarer å gjøre disse trauste og slitne skolesangene til ypperlige popsanger, kommenterer Erik Hillestad. Han er platas far i form av at det var hans idé å få Lillo-Stenberg til å spille inn dette materialet. Dessuten er Hillestad platas produsent og direktør for Kirkelig Kulturverksted, selskapet som utgir «Å var jeg en sangfugl». I disse dager legger Hillestad og Lillo-Stenberg siste hånd på «Å, var jeg en sangfugl» i Rainbow Studio i Oslo.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Teite sanger

- Den gangen jeg gikk på skolen, var alle i klassen enige om at dette var noen teite sanger, men samtidig syntes vi det var ganske gøy å synge dem. Vi hadde forresten en egen familieversjon av «Kvelden lister seg på tå». Min mor lagde en ny melodi til den og brukte den som godnattasang for meg. Nå etter at jeg selv fikk barn, har også jeg begynt å bruke den. Nå ser det ut som den blir med på plata, forklarer Lars Lillo. De fleste av låtene på plata framføres av Lars og hans ensomme kassegitar. Han har tatt oppgaven med å spille inn de gamle sangene fra skolesangboka på alvor.

Hunden slå

- Det er blitt helt nye viser av det. «Jeg aldri mer vil hunden slå» har endt opp som en blueslåt. Samtidig har jeg vært opptatt av at sangene ikke skulle rølpes i hjel. Det er liksom litt for lett å ironisere med dette materialet. Men selvfølgelig vil man finne at en del av mine versjoner har dobbelt bunn. Grensen mellom det som er tullete og det som er tøft er ofte ganske vag, mener Lillo-Stenberg som trives med å ha en pause fra deLillos.

- Det er morsomt å være helt alene. Jeg slipper å ta hensyn til noen andre, sier Lars Lillo-Stenberg. Det er likevel ingen grunn til å frykte at soloplata betyr slutten på deLillos. På nyåret spiller de inn ei ny plate.