PÅ BESØK I ITALIA:  Jøran Kallmyr, statssekretær i Justisdepartementet, var i går på besøk i havnebyen Catania på Sicilia for å bli bedre kjent med det norske bidraget til «Operasjon Triton» og flyktningkrisa i Middelhavet. Foto: Sveinung U. Ystad / Dagbladet
PÅ BESØK I ITALIA: Jøran Kallmyr, statssekretær i Justisdepartementet, var i går på besøk i havnebyen Catania på Sicilia for å bli bedre kjent med det norske bidraget til «Operasjon Triton» og flyktningkrisa i Middelhavet. Foto: Sveinung U. Ystad / DagbladetVis mer

Går ut mot Italias håndtering av flyktninger: - Det blir litt for enkelt å skylde på alle andre

Statssekretær Jøran Kallmyr sier Italia velger å registrere flyktninger de vet ikke kan få asyl, mens resten slippes innover i Europa.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

CATANIA, SICILIA (Dagbladet): Båtflyktninger strømmer over Middelhavet og Italia har i lang tid følt seg alene om problemet. I  helga inngikk EU imidlertid en historisk avtale om å fordele 40 000 av flyktningene som har kommet til Italia og Hellas i år, mellom medlemslandene i EU.

- Dette er ting som ikke angår Norge, fordi det er EU-land som skal ha denne omfordelingen. I Norge har vi allerede tatt mer ansvar enn det jeg liker, ved å vedta at vi skal ta imot 8000 kvoteflyktninger over tre år. Det er mye mer enn Norges andel ville vært etter den fordelingsnøkkelen, sier Jøran Kallmyr, statssekretær i Justisdepartementet, til Dagbladet.

Uenig med Italia Vi møter ham i Catania på Sicilia, som i år har tatt imot mange av de 60 000 flyktningene som har ankommet Italia. Den italienske statsministeren har i lang tid kritisert EU for å ikke hjelpe Hellas og Italia nok med flyktningstrømmen. Italia mener alle land, også Norge, kan gjøre mer.

- Jeg vil være litt uenige med italienerne der, for vi har gjort veldig mye. Dette handler om at italienerne må bli flinkere til å returnere dem som har kommet hit og er av nasjonaliteter som vi ikke gir asyl til. Hvis Italia ikke begynner å returnere dem, så vil flere fortsette å komme og bli utnyttet av menneskesmuglere. «Se, de kom ikke tilbake, de må jo ha det bra», kan menneskesmuglerne si da, sier Kallmyr til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han anklager Italia for å ikke registrere alle flyktningene som kommer til landet. Han sier de slipper dem som sannsynligvis kan få asyl videre inn i Europa, mens de selv registrerer dem som ikke får det, som folk fra Bangladesh og Pakistan.

- Både Hellas og Italia har muligheter her som jeg mener ikke er utnyttet. Det blir litt for enkelt å skylde på alle andre. De får veldig mye hjelp, og Norge bidrar til den hjelpen, sier Kallmyr til Dagbladet.

- Angår ikke Norge Den nye EU-avtalen, som skal ferdigstilles og vedtas i løpet av juli, sier at 40 000 flyktninger fra Italia og Hellas skal fordeles utover Europa.

- Hvis det var slik at Italia og Hellas registrerer alle, så er det klart at det er veldig aktuelt for Norge å delta i fordelingen. Men da må forutsetningen være at man har oversikt over alle som faktisk skal fordeles, og det er vi ikke i nærheten av, sier Kallmyr til Dagbladet.

Noen EU-land tar imot svært få asylsøkere, sammenliknet med for eksempel Tyskland, som tar imot flest.

- Du har noen EU-land som nesten ikke har tatt imot noen asylsøkere eller kvoteflyktninger i det hele tatt, de er veldig sterke motstandere av dette her. Og så har vi land som Ungarn, som nå får veldig mange asysøkere som førsteland i Schengen-systemet, og synes da det er veldig urettferdig at det bare er Hellas og Italia som omfattes av denne avtalen. EU-kommisjonen gjør dette med omfordeling for å gi greske og italienske myndigheter et insentiv til å registrere alle, for å få et mer rettferdig fordelingssystem, sier Kallmyr.

En reell trussel Tidligere i år truet Italia med å gå ut av Dublin-samarbeidet, noe som også ville hatt massiv innvirkning på Norge. Dublin-samarbeidet gjør nemlig at en asylsøker bare kan søke asyl én gang innenfor Schengen. Ankommer en flyktning Italia og blir registrert der, kan han altså ikke søke asyl i Norge. Da vil Norge bare sende ham tilbake til Italia.

- Dublin-ordningen er slik at de som er registrert i Italia som førsteland, kan vi sende tilbake igjen til Italia, sier Kallmyr.

Frustrasjonen har vært stor i Italia over at det er de som må bære brorparten av tyngden av flyktningproblemet. Over at de som vil søke asyl lenger inn i Europa, blir sendt tilbake til dem igjen på grunn av Dublin-ordningen. Derfor har de truet med å bryte ut av den.

- Norge kan ta imot frivillig
Dagbladet intervjuet i går en italiensk statssekretær som oppfordret Norge til å melde seg for å ta imot omfordelingsflyktningene frivillig.

- Er det aktuelt for Norge å melde seg frivillig? spør Dagbladet Kalllmyr.

- Ja, og det er det Stortinget har vedtatt at vi skal gjøre. EU diskuterer om de skal ta imot 20 000 kvoteflyktninger fra Syria og Eritrea, for hele EU, mens Norge har vedtatt at vi skal ta imot 8000 bare for Norge, sier Kallmyr.

- Men det kan ikke være sånn at vi skal være det landet som tar imot flest per innbygger, og så skal vi hjelpe de store EU-landene med å ta mot resten som har blitt registrert i Italia og Hellas, sier Kallmyr til Dagbladet.