Fastlegekrisen:

- Går ut over pasientene

Forskning viser at pasienter som har samme fastlege over tid, har mindre risiko for å dø. Nå står over 175 000 nordmenn uten fastlege. - Det er pasientene som vil lide av dette, sier Olaug Bollestad (KrF).

KRAFTTILTAK: Olaug Bollestad (KrF) mener det haster å ordne opp i fastlegekrisen, ettersom den går ut over pasientsikkerheten. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
KRAFTTILTAK: Olaug Bollestad (KrF) mener det haster å ordne opp i fastlegekrisen, ettersom den går ut over pasientsikkerheten. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

I dag står over 175 000 nordmenn uten fastlege, og dette tallet øker stadig. Leder i Allmennlegeforeningen, Nils Kristian Klev, hevdet tidligere denne uka at det ikke lenger dreier seg om en fastlegekrise, men at det har blitt en pasientkrise.

Han får støtte av Steinar Hunskår, professor ved Universitetet i Bergen, som sier:

- Fastlegekrisen går ut over alle, men spesielt pasientene. Det er dumt å måtte skifte lege, og ikke å ha en fastlege i utgangspunktet.

Han påpeker at det er frustrerende å måtte fortelle samme historie om igjen, når legen verken kjenner dem eller historikken. Imidlertid er dette, ifølge Hunskår, helt åpenbare ting.

Nyere forskning viser derimot at fastlegekrisen kan få langt tøffere konsekvenser enn dette.

Kan gå ut over liv og helse

UiB-professoren er blant dem som står bak studien. Hunskår sier at det er flere viktige effekter av å ha en fastlege over tid enn det man tidligere har trodd.

- Man har visst at pasienttilfredsheten er god, at man kommer til noen man kjenner og som kan historikken og at det øker tilliten og sjansen for å følge råd. Dette er velkjente ting, sier han.

Det den nye forskningen viser, er at fastlegekrisen også har helt andre og alvorlige konsekvenser, som kan gå ut over liv og helse.

I arbeidet med studien målte forskerne blant annet dødelighet. Hunskår påpeker at sjansen for å dø i utgangspunktet øker jo lenger du har samme lege, ettersom du blir eldre.

Det studien viser, er at sjansen for å dø øker mindre enn det den ellers ville gjort.

Økt bruk av legevakt

Tidligere i sommer skrev NRK om at kapasiteten på flere akuttavdelinger over hele landet er sprengt, og at det ikke finnes en direkte forklaring på dette.

Hunskår mener at fastlegekrisen har skyld i dette.

- Bruken av legevakt øker, og man får flere akuttinnleggelser hos sykehusene, som igjen får problemer med kapasiteten, forklarer han.

Denne tendensen merket også Olaug Bollestad, stortingsrepresentant i helse- og omsorgskomiteen for Kristelig Folkeparti (KrF), da hun arbeidet som intensivsykepleier på akuttmottak.

- Da jeg selv jobbet på sykehus, var det ikke tvil om at de gangene det var ukjente leger, så ble flere pasienter innlagt. Dette opplever man nå også, forteller hun, og fortsetter:

- Hvis fastlegeordningen kneler, kneler også sykehusene. Det er pasientene som vil lide av dette.

Ingen grep før 2023

Nå mener Bollestad at det må penger på bordet.

- Jeg vil utfordre Kjerkol på å ikke bare si at vi må utrede, og at vi er på god vei. Vi er ikke på god vei når det bare eskalerer. Da må vi sette inn krafttiltak, sier hun.

- Det vil ta tid å utdanne flere fastleger, men det kan ta kort tid å sikre økonomiske rammer rundt de som skal ta opp fastlegehjemler, og å få et system på plass for teamarbeid.

I en e-post til Dagbladet skriver helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol at hun tar krisen i fastlegeordningen på største alvor, og at regjeringen jobber målrettet for å løse krisen og å styrke fastlegeordningen.

Hun trekker fram at det allerede er satt igang noen tiltak. Blant annet har den såkalte ALIS-ordningen blitt styrket og gjort nasjonal. I tillegg jobber regjeringen med å redusere fastlegenes arbeidsoppgaver med attester og erklæringer, og det har blitt lyst ut et legevakttilskudd for kommunene med de største rekrutteringsutfordringene.

«Det er imidlertid ikke nok. Det er behov for å se på hele innretningen av fastlegeordningen, og vurdere endringer i organisering og finansiering,» skriver Kjerkol.

Samtidig vil det ikke bli gjort større grep før til høsten, da regjeringen legger fram sitt statsbudsjettet for 2023.

«Regjeringen jobber nå med hvordan vi kan bygge videre på det positive ved dagens fastlegeordning, samtidig som vi tilpasser den til en ny tid. Vi vil komme tilbake til detaljene i høstens statsbudsjett. Der vil vi peke tydelig retning, og komme med både økte midler og flere tiltak for å løse fastlegekrisen,» avslutter statsråden med.

- Ordningen må sikres

Olaug Bollestad er overbevist om at fastlegeordningen er den beste måten å bruke helseressursene på.

- Fastlegene kjenner historien rundt pasienten, de kjenner sykdommen og arbeidssituasjonen. Det gir en trygghet i hverdagen for folk som er syke eller trenger hjelp, sier hun.

Også UiB-professor Steinar Hunskår understreker at man må sikre en fungerende fastlegeordning.

- Man må sikre at norske pasienter har fastlege, og at de har den samme fastlegen over tid, sier han, og legger til:

- Våre data viser at man ikke trenger å ha den samme legen i 10 eller 20 år for å få de positive effektene. De begynner å komme allerede etter 3 til 5 år.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer