Gåselever? Non!

Kan Frankrike overleve uten gåselever? Nå truer fugle-influensaen landets verdenskjente kjøkken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BRUSSEL (Dagbladet): Det er ikke et spørsmål om ernæring, men om Frankrikes nasjonale arv. Gåselever, «coq au vin», andekjøtt, «confit de canard», kylling tilberedt på alle vis og et uendelig antall patéer, bare for å nevne et lite utvalg, er nesten uunnværlige deler av fransk matkultur. Og hvor fant man opp omelett, samt ordtaket som sier at «man må knuse noen egg for å lage omelett»?

Fjørfe i Frankrike er også mer enn bare daglig føde. Hanen har vært Frankrikes nasjonalmerke fra galliske tider, den finnes på kirkespir, offentlige segl og på porten til Elyséepalasset, der Frankrikes president holder hus.

VI SNAKKER om nasjonal krise, etter at nær 90 prosent av de 12 000 kalkunene på en gård i Versailleux i fylket Ain, mellom Lyon og Genève, brått døde før helga. I helga ble dødsårsaken fastslått til det dødelige viruset H5N1. Allerede før dette første tilfellet av viruset i tamt fjørkre innenfor EU var fastslått, hadde etterspørselen etter fjørkre falt 30 prosent.

I TILLEGG TIL Frankrikes rykte er det nemlig mange penger, mange arbeidsplasser, mange bedrifter og mange gårdsbruk som står på spill. Hvert år oppdrettes 900 millioner kyllinger, ender, gjess, kalkuner og perlehøns på rundt 200 000 gårder i Frankrike. Franske bønder står

for mer enn 20 prosent av alt fjærkre i EU. Rundt 430 000 personer, medregnet gårdbrukere, familie og ansatte, lever av og med fuglene på gården. Men dette er ofte bare en del av gårdsdrifta, ifølge tall fra Landbruksdepartementet i Frankrike. 30 000 gårdsbruk driver bare med fjærkre, og disse driver ofte stort. 14 000 bruk driver med kyllinger og egg, 7000 med ender, 3500 med perlehøns og 1400 med gjess.

Inntektene fra fjørfe-næringa var i 2004 ikke mindre enn 3 milliarder euro, rundt 24 milliarder kroner, mer enn 20 prosent av de samlede inntektene i samme næring i EU.

I tillegg kommer landbruksmatvare-industrien, som i Frankrike er samlet i noen få, store selskaper, med inntekter på seks milliarder euro, eller 48 milliarder kroner. Denne industrien sysselsetter 50 000 personer.

MYNDIGHETENE setter i gang sikkerhetstiltak. Tamfugl må bures inne for å unngå smitte. Men mange steder i Frankrike går fjørkreet fritt omkring, og det er nettopp derfor kvaliteten på denne maten er så god og så berømt. I går startet massevaksinasjon. Men like lite som smittet fugl vil vel forbrukerne spise vaksinert fugl.

President Chirac maner til ro og advarer mot «panikk uten grunn». Det er verken farlig å spise fuglekjøtt eller egg som er riktig tilberedt. Men det hjelper ikke så mye, for tvilen er sådd og frykten har bredt seg.

Japan har allerede vedtatt å stanse import av gåselever og «confit de canard», altså andekjøtt stekt i sitt fett og lagt hermetisk ned på glass. Dette kan fort bli bare de første vanskene som Frankrikes parade-mat møter i utlandet. Ettersom dette er dyre varer og skaper store inntekter, rammer landet dobbelt: Inntektene svikter og Frankrikes ry som verdensleder i god mat undergraves.