Gass, havbruk og mat

Sommer-Norge har fått tre interessante utredninger. FNs utviklingsfond har konstatert at Norge er det beste land å leve i, Verdensbanken har påpekt at moder jord for første gang ikke klarer å øke matproduksjonen i takt med befolkningsøkningen, og et norsk utvalg, nedsatt av LO og Arbeiderpartiet, har lagt fram en utredning om bruken av norsk gassproduksjon.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Disse tre utredningene henger til en viss grad sammen. Olje og gass har gjort oss til verdens rikeste land. Vi henter ut energi fra bunnen av Nordsjøen, dette er olje og gass som ikke bare burde brukes til brennstoff, men også til produksjon av mat. Flaskehalsen for økt matproduksjon på moder jord er energi og vann. Norge har nok av begge deler. Vi kan ikke dele alt dette med hele verden, men vi kan utnytte vår kunnskap og våre ressurser til å utnytte vannet, havet og vår energi på en bedre måte. Stikkordene er havbruk og riktig bruk av gass. Oppdrettsfisk trenger ftr, spesielt protein og fettsyrer, som må være av en spesiell sammensetning. Til nå har det meste av ftret som brukes i oppdrettsnæringen her til lands, hovedsakelig vært fra annen fisk. I havbruksnæringens tidlige tider var det fiskeolje og fiskeavfall og avskjær fra vår egen fangst som ble brukt til ftr.

Misbruk

Havbruksnæringens omfang har økt, og nå må man ty til ftr laget av fisk fanget i andre farvann. Mye av denne fisken tas opp på kysten utenfor Afrika og Sør-Amerika. For å ftre opp 1 kg laks trenges mellom 3 og 4 kg annen fisk. Dette er misbruk av havets ressurser og kan ikke fortsette, i alle fall om oppdrettsnæringen skal øke som planlagt. Vi må altså se oss om etter andre måter å produsere proteinet og de spesielle fettsyrene på.

Det kan la seg gjøre å fremstille havre- og rapstyper som kan dyrkes i Norge, og som vil inneholde de fettsyretypene som oppdrettsfisk må ha. Proteinene kan utvikles fra bakterier som lever av gass eller andre produkter fra petroleumssektoren. Gass som utnyttes på denne måten, vil bli brukt til noe langt mer verdifullt enn bare energikilde.

Gass til mat

Norsk industriell forskning er kommet langt på dette feltet. Dersom gjennombruddet kommer for fullt, vil mye av nordsjøgassen kanskje kunne brukes til proteinproduksjon, som igjen kan brukes til å ftre opp fisk, kyllinger, gris og andre husdyr som nå ftres opp på mat som egentlig kunne vært brukt som menneskeføde.

Disse argumentene kan føres videre i verdensmålestokk. Dersom norsk gassindustri klarer å lage proteiner ved hjelp av bakteriekulturer som lever av gass, vil slike fabrikker og slik kunnskap eksporteres til land som har langt større behov for matproduksjon enn oss.

Det er tankevekkende i denne sammenheng å konstatere at mange av verdens naturgassforekomster ligger i, eller utenfor, land som trenger mat. Norge har et ansvar som verdens beste land å leve i, som verdens rikeste land, og som et land som har de beste forutsetninger for å utvikle havbruk, å gjøre bruk av vår kunnskap, innsikt og energi til å forske fram bedre måter å bruke gass og olje på enn å brenne den opp.

Burde vært med

Disse aspekter er ikke dekket i den omtalte LO-/Arbeiderparti-rapporten om Gass-Norge. Dette aspektet burde ha vært med. Det er imidlertid ikke for sent dersom norske politikere gjør hva de har lovet, å øke innsatsen i norsk grunnforskning og å skape gode insentiver for industriell forskning. Da vil Norge relativt raskt komme langt foran de fleste andre land på dette feltet. Da vil vi bruke gassen vår til noe godt, og kan hjelpe andre land med gassforekomster til å bruke gassen på en bedre måte enn til brensel.