Gass i vår tid

Ingen fikk den siste olje, og ingen ligger politisk døde igjen på valplassen, etter at freden senket seg etter gasskrigen mellom Russland og Ukraina.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Fra Japan i øst, til EU i vest, går det et nettverk av ledningssystemer som i prinsippet kan forsyne nesten hele Asia og Europa med energi. Nettverket suger opp de enorme olje- og gassressursene det veldige Russland rår over, der landet troner over ni tidssoner som en konge av Geografi, og rår over verdens nest største reservoar av oppdagete ressurser, og trolig verdens største reservoar av de uoppdagete. Hadde man ikke visst bedre, kunne man snakket om energi som Russlands gave til menneskeheten.

MEN DET KAN man selvsagt ikke. Energi er heller ikke bare en kommersiell vare som selges til høystbydende i en åpen prosess, der landets ressurser strøs jevnt over landets innbyggere, nesten slik det skjer i Soria Moria-landet Norge. Energi er i ferd med å bli de politiske muskler Russland tapte da Sovjetunionen gikk i graven. Og musklene kan nok brukes til å skape økt velstand, men først og fremst skal de brukes til å gjenerobre geopolitiske innflytelse. Vi snakker om politiske muskler som bygges av olje og gass. Vi snakker om Putin - The Terminator.

DET VISER DEN brutale men kortvarige gasskrigen mellom Russland og Ukraina. Russland selger gass for 46 dollar pr. 1000. kubikkmeter til Hviterussland, som ikke finner på noen politiske sprell. Russland selger gass for 180 dollar pr. 1000 kubikkmeter til de baltiske land og den gamle sovjetrepublikken Georgia. Og Russland selger etter gårsdagens avtale gass til Ukraina for 230 dollar pr. 1000 kubikkmeter, slik det statlige og Kreml-kontrollerte selskapet Gazprom krevde. Hvis man vil så kan man lese \'markedsprisen\' for gass som en premiering i å utfordre Russland ideologisk og maktpolitisk. For å omskrive krigshistorikeren Carl von Clausewitz så er energi i president Vladimir Putins Russland i ferd med å bli en fortsettelse av politikken med andre midler. For ordens skyld, Clausewitz brukte ordet krig som en fortsettelse av politikk med andre midler, og ikke energi.

LA OSS IMIDLERTID ta utgangspunkt i et fredeligere bilde. Bildet er ikke fra lengre tilbake enn en uke i slutten av november, og viser et stillere energi-diplomati fra før gass-krigen startet. Uka begynte med at Putin møtte den japanske statsminister Junichiro Koizumi i Japan og undertegnet en avtale om bygging av en stor gassrørleding til Japan. Uka fortsatte med at Putin møtte Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan og Italias statsminister Silvio Berlusconi i Roma og undertegnet en avtale om en stor gassrørledning gjennom Tyrkia til Italia. Uka ble avsluttet med at grunnsteinen ble lagt ned for byggingen av den store gassrørledningen fra Russland til Tyskland. Til de baltiske land og Polens store irritasjon går rørledningen langs grunnen i Østersjøen, og ikke gjennom disse landene. Og kanskje er grunnen at nettopp disse landene er i en politisk-mental konflikt med Russland etter okkupasjon og undertrykkelse under og etter 2. verdenskrig. De legger seg i hvert fall ikke flate for Kremls ønsker og maktpolitiske ambisjoner, de protesterer heller mot dem, selv om de ikke gjør det så sterkt som Ukraina gjorde under den oransje revolusjonen. For gass er mye mer enn gass. Derfor er - hvis du henger med - dette ikke den siste artikkelen du har lest om gass.