Gass-kompromiss med EU

BRUSSEL (NTB): EUs gassdirektiv ligger an til å bli vedtatt i en form som langt på vei tilfredsstiller norske interesser. Et britisk kompromiss åpner for store muligheter til å stenge konkurrenter ute fra rørledningsnettet til havs, slik norske myndighetene ønsker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EUs energiministre skal etter planen bli enige om liberaliseringen av gassmarkedene mandag, og det er en utbredt oppfatning at det som nå ligger på bordet, er en stor forbedring for Norge.

Men direktivet består av mange elementer, der kampen i første rekke vil stå om hvor stor markedsåpningen skal være. De punktene som har vært gjenstand for en massiv norsk lobbykampanje, står langt nede på prioriteringslisten. Kilder i EU betoner sterkt at ingenting er avgjort på forhånd, og at alt henger nøye sammen.

Selv om det er en optimistisk stemning og et ektefølt ønske om å få saken ut av verden, utelukkes det slett ikke at gassdirektivet kan gå i arv til det britiske formannskapet som tar over ledelsen av EU 1. januar. Dette tar Norge med stor ro.

Går Norges vei

Det som er skjedd de siste dagene, og som på norsk side er mottatt med et dårlig skjult smil, er at en britisk kompromisstekst er innbakt i det luxembourgske formannskapets formelle forslag. Her blir sjøledningene definert som en egen kategori, til forskjell fra distribusjonsnettet på land for ferdig produsert gass til forbrukerne.

Dette er langt på vei en erkjennelse av at ledningsnettet til havs må ses i sammenheng med produksjonsplattformer og ilandføringsterminaler, slik Norge hele tiden har hevdet.

Sjøledningene blir underlagt egne regler, selv om de ikke blir løftet helt ut av direktivet. Fire hovedkriterier er satt opp for å regulere adgangen til å leie transportkapasitet, og det blir norske myndighetene som fatter beslutningen, vel å merke innenfor rammen av hoveddirektivet som igjen er tuftet på EU-rett.

Klager på avslag skal behandles av et nasjonalt organ for tvisteløsning, ikke et EU-organ. Deretter kan saken havne for en norsk domstol, eventuelt EFTA-domstolen.

Store muligheter

Som en generell regel skal det åpnes for tredjepart i rørnettet, men de mange hensyn Norge kan vurdere, gir store muligheter til å holde konkurrenter ute. Det heter blant annet at Norge kan avslå en søknad dersom tekniske spesifikasjoner er vanskelige å forene. Dernest kan Norge si nei dersom en tredjepart kan tenkes å skape problemer for effektiv produksjon, både nåværende og framtidig, ikke minst på felt med små fortjenestemarginer.

Dessuten heter det at det skal tas behørig hensyn til de behov som eieren eller operatøren av rørledningsnettet har, når det gjelder transport og ferdigbehandling av gass. Dette er en svært rund formulering som det kan legges mye inn i, dersom hensikten er å holde konkurrenter borte.

Det britiske kompromisset, som ble lansert på ettersommeren, men som først nå har fått full politisk tyngde ved at det er overtatt av formannskapet, er etter alt å dømme uproblematisk for de aller fleste EU-landene. Tyskland, Spania, Frankrike og Italia har markert at de vil se nærmere på formuleringene om tredjepartsadgang, men dette er trolig et ledd i den avsluttende hestehandelen om de sentrale delene av direktivet.