EUs energiministre skal etter planen bli enige om liberaliseringen av gassmarkedene mandag, og det er en utbredt oppfatning at det som nå ligger på bordet, er en stor forbedring for Norge.

Men direktivet består av mange elementer, der kampen i første rekke vil stå om hvor stor markedsåpningen skal være. De punktene som har vært gjenstand for en massiv norsk lobbykampanje, står langt nede på prioriteringslisten. Kilder i EU betoner sterkt at ingenting er avgjort på forhånd, og at alt henger nøye sammen.

Selv om det er en optimistisk stemning og et ektefølt ønske om å få saken ut av verden, utelukkes det slett ikke at gassdirektivet kan gå i arv til det britiske formannskapet som tar over ledelsen av EU 1. januar. Dette tar Norge med stor ro.

Går Norges vei

Det som er skjedd de siste dagene, og som på norsk side er mottatt med et dårlig skjult smil, er at en britisk kompromisstekst er innbakt i det luxembourgske formannskapets formelle forslag. Her blir sjøledningene definert som en egen kategori, til forskjell fra distribusjonsnettet på land for ferdig produsert gass til forbrukerne.