Gass til verden - rikdom til oss

TYSVÆR (Dagbladet): Mens topp-politikerne i Oslo utkjemper en knallhard kamp for eller imot gasskraftverk, står innbyggerne i gasshovedstaden» Tysvær i Rogaland samlet: - La oss få gasskraftverk, ber naboene til det gigantiske Kårstø-anlegget.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er her gassen velter inn fra Nordsjøen, kjæles litt med på norsk jord før den sendes ut i verden igjen.

- Dæ e' spinngale, utbryter 78-åringene Nils Susort og Harald Holgersen og vender skinnluene mot harde kulingkast og frekke snøbyger. De synes det en selvfølge at gassen må foredles lokalt.

- For et hekkans vær, småbanner Harald, mildt som en bokfink, og skotter mot han allmektige der oppe.

Så skamroser de Statoil og gasskraftverk, og Harald kan nok tenke seg å bruke traktorskuffa mot gassdemonstranter, ingen bønn. Først må han bare trekke bilen til Nils opp fra grøfta, han tverret på glattisen, og humøret er ikke helt på topp, for han er egentlig en god sjåfør, kom ikke og si noe annet.

- Statoil inviterer oss til julebord hvert år, det er så koselig at, men kommunen klarer ikke engang å få satt opp veilys ved krysset her, klager arge pensjonister.

Sponser uværet

- Å bygge gasskraftverk i et land som allerede sløser bort 20- 30 prosent av energien sin, er umoralsk og skammelig. Vi må redusere gassutslippene med 40- 50, kanskje 60 prosent om vi ikke skal «koke bort» hele jordkloden, argumenterer Knut Oddekalv i Norges Miljøvernforbund.

- Gasskraftverk sponser uværet, roper kampklare Natur og Ungdom og Naturvernforbundet og viser til klimaendringer og stadig flere og sterkere orkaner.

Byggeklar tomt

Denne dagen i februar er det også et forrykende uvær helt uten gasskraftverk på den byggeklare tomta midt i Kårstø-anlegget. Lyngrabbene piskes brutalt, og ferdafolk har søkt ly i spredte hytter og hus, fiskemåkene kastes viljeløst rundt, og sauene flokker seg erfarent under en snau kolle.

Bare Ola S. Apeland, formann i Rogaland Senterparti og medlem av landsstyre og programutvalg i Sp, låser døra hjemme i Tysvær for å dra på delegasjonstur til Skottland. Han prater sitt parti og sin regjering midt imot, for Apeland er lokalpatriot og venter utålmodig på framtida.

- Regjeringa må ikke gå av på gasskraftverksaken, krever Apeland. Han mener det kan være fornuftig å bygge kraftverkene nå og vinne erfaring og miljøgevinst underveis.

- Men for ditt parti og regjeringen er gasskraftverk monumenter over voldtekt mot natur og framtid?

- Partiet er nok ikke helt oppdatert. Gassen er der, den anvendes også lokalt. Det er bevisstløst ikke å se på gassen som en kilde til verdiskapning. Det er også et spørsmål om Senterpartiet skal rase enda lenger ned på gallupen. Jeg vil ikke lavere enn de fem prosentene vi basker med nå, sier Apeland.

Utslipp uansett

Selvsagt snakker han masse om energiøkonomisering og ny teknologi som skal redusere utslippene fra gasskraftverkene. Han vil ha samarbeid med Arbeiderpartiet om energiforskning og kampanje for lavere strømforbruk.

Statoil-anlegget på Kårstø har åpnet verden for tysværingene. Her har folk putlet med jorda, bedt til Gud og ellers levd i nøysomhet og takknemlighet og aldri krevd for mye.

For få år siden fristet kommunestyret en traurig tilværelse i kjelleren på likningskontoret. Nå har de fått staselig kommunehus og et snev av belærende sjøltillit.

Mangler de en fagperson, er det bare å hive på to- tre lønnstrinn, og stillingen blir besatt. De har fått smaken på det gode liv og priser Statoil og nordsjøgassen.

Så får de da også 70- 80 millioner i eiendomsskatt fra anlegget i fjæresteinene.

- Hvorfor protesterer ingen mot utslippene fra Åsgard-produksjonen på Kårstø, mengden er den samme som fra det planlagte gasskraftverket? spør godtfolk.

Stortingets energikomité fikk spørsmål om det samme paradokset da de nylig besøkte Kårstø. Ingen kunne gi fullgode svar.

- Det dreier seg om politikk, forklarte de prøvende, men lite opplysende.

«Utslipp av klimagasser er en global utfordring, ikke et problem Norge kan løse aleine», kan en tysværing nå uttale, rakrygget, med nyvunnet posisjon som ansvarlig petroleumsviter.

Hva teller mest?

Et lite kystsamfunn i Nord-Rogaland har vokst raskt, gassen lukter framtid og lykke. Mye vil ha mer, så det spørs om lysten på velstand og utvikling overskygger hensynet til klima og miljø?