Gassen drepte gislene

Alle unntatt ett av gislene i Moskva døde av gassen, hevder en russisk lege.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Moskva bys overlege Andrej Seltsovskij opplyste i ettermiddag at alle unntatt en av de 117 gislene som døde da spesialstyrker stormet teateret lørdag, ble drept av gassen som ble brukt for å sette terroristene ut av spill.

Det respekterte russiske nyhetsbyrået Interfax gjengir uttalelsene fra byoverlegen, som forteller at bare ett gissel ble drept av skuddsår. Det er første gang en myndighetsperson forteller hvorfor gislene døde.

En anestesilege mener gassen som ble brukt for å tvinge de tsjetsjenske terreoristene i søvn, ble skjebnesavanger for mange gisler som var utmattet etter 58 timers fangenskap med lite mat og drikke.

Kritisk

Nesten 650 av de frigitte gislene er fortsatt på sykehus, opplyser Selstovskij.

150 av dem er på intensivavdelingen og tilstanden for 45 blir oppgitt som svært kritisk.

Russiske myndigheter opplyser at 50 av gisseltakerne ble drept i aksjonen. Mange av dem skal være skutt i hodet, tilsynelatende mens de var satt ut av spill av gassen.

Myndighetene har ikke opplyst hvilken gass som ble brukt. Helsepersonell som rykket inn i teateret etter soldatene, forteller at gisler og terrorister lå over stolene i salen som om de sov.

Det skal også ha vært tilfeller av oppkast og hallusinasjoner blant de overlevende.

Amerikanske eksperter er usikre på hva gassen inneholdt.

Noen antyder at det kan ha vært en valium i gassform. Andre er overbevist om at russerne har brukt gassen BZ. Den ble utviklet av USA under den kalde krigen og går under kallenavnet "sleeping agent".

Andre mener dette er mindre sannsynlig, siden BZ-gassen regnes som uforutsigbar og også kan føre til opphisselse. Det kunne motvirket hensikten, som var å uskadeliggjøre terroristene før de fikk utløst bombene sine.

Jonathan Tucker, ekspert på kjemiske våpen og forsker ved Fredsinstituttet i Washington, mener bruk av BZ-gass vil være et brudd på avtalen om kjkemiske våpen Russland undertegnet i 1997, skriver Washington Post