Gatas parlament

Blogger og debattsider på nettet er folkets røst. Bør den sensureres?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For tre år siden valgte Aftonbladet.se å stenge sine debattsider på nettet etter å ha blitt dømt for brudd på ytringsfriheten. Årsaken var fire nynazistiske innlegg, som etter hvert ble fjernet. Dommen slo imidlertid fast at redaktøren hadde gjort seg skyldig i «hets mot folkgrupp» bare ved å publisere innleggene.

Trykkefrihets- og ytringsfrihetslovgivningen er ikke tilpasset det digitale samfunn. Dommen mot Aftonbladet rammer alle som vil verne om den folkelige debatten og som i Internett har sett en demokratisk mulighet, skrev Aftonbladet på lederplass.

Den gangen sa generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, at det samme neppe kunne skjedd i Norge. Nå foreslår utvalget som har redigert Vær varsom-plakaten, at alle slike innlegg på avisenes nettsider bør underlegges redaksjonell vurdering før publisering. Blir forslaget vedtatt, skal redaktørene få kjørt seg.

Dagens blogger og debattsider er ikke helt uten kontroll. De fleste operatører har enten en monitor, som overvåker debatten, eller en varslingsknapp, hvor brukerne selv kan varsle den nettansvarlige om upassende innlegg. Brukere som gjentatte ganger bryter med nettiketten, risikerer å bli stengt ute. Debattantene driver også en utstrakt form for selvjustis, hvor overtramp raskt og effektivt blir slått ned på i utvetydige ordelag.

Forslaget om ytterligere redaksjonell kontroll har både en teknisk og en demokratisk side, slik Aftonbladet påpekte. Hele poenget med blogger og debattsider er at diskusjonen skjer fortløpende og uten opphold. Skulle en ansvarlig forhåndssensurere innleggene, ville det være så tidkrevende at hele debatten ville stoppe opp. Spontaniteten og den direkte formen ville forsvinne og brukerne med dem. Til andre nettsteder.

Redaktørenes finfølelse og liberale sinnelag vil også bli satt på hard prøve. Her skytes det rett fra levra. Den politiske debatten er uparlamentarisk, for å si det forsiktig, som vi gjerne gjør det på trykk i papiravisa. Den ville ikke bare blitt klubbet ned i Stortinget, men neppe passert vår egen Kort & Godt-ansvarlig. Særlig hardt går det utover SV-ere, feminister og andre som kan samles under sekkebegrepet politisk korrekt, noe Kristin Halvorsen fikk merke da hun forsøkte seg i bloggosfæren. SV-lederens blogg er nedlagt grunnet mangel på tid, heter det, men det spørs om ikke mangel på sympatisører også spilte en rolle.

Litt lettvint er det blitt påstått at nettet er kuppet av høyrevridde og Frp-sympatisører med uttalt skepsis til innvandrere, homofile og likestilling. Like gjerne kan man se det som et opprør mot den etablerte medieelite, enten de befinner seg i Akersgata, regjeringen eller på Youngstorget. Vær varsom-utvalgets leder Sven Egil Omdal kaller dem «gatas parlament». Nettet er deres gate. Trafikken stanser ikke om pressen prøver å gjeninnføre enveiskjøring.