Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Gatebarn søker kjendis

Vi trenger SOS-barnebyer - i Norge. Stadig flere hjemløse, enslige asylsøkende barn og ungdom er i drift i de store byene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

VI HAR BARNELOVER, barnekonvensjon og menneskerettighetserklæringer. Regelverkene uttrykker det siviliserte samfunnets klare ønske om, og plikt til, å sikre barn oppvekstvilkår i pakt med standarder det internasjonale samfunnet har vedtatt. I Norge gjelder ikke slike overnasjonale konvensjoner. På norsk jord er noen barn uten rettsvern. Det er villet politikk. Barnevernsloven skal ikke gjelde for barn i asylmottak, selv ikke når de er uten foreldre eller annen familie, ifølge tidlige regjeringer og vår nye kommunalminister Erna Solberg (H). En interessant sak for den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, spør du meg.

I OSLO trekker nå rundt 50 somaliske ungdommer mellom 15 og 20 år mot det tunge rusmiljøet i sentrum, melder Uteseksjonen til Aftenposten. Dette er enslige flyktninger og asylsøkere i drift, hjemløse og foreldreløse. Noen har rømt fra asylmottaket, rømt fra skolen, uten at ansvarlige myndigheter etterlyser dem. Dette er ungdom som får droppe ut og gå til grunne i fred for alle som har et formelt, pålagt ansvar for å verne barn i Norge mot slik elendighet. Det er Kommunaldepartementet og UDI som har ansvaret for, og skal føre kontroll med, asylmottakene, selv der beboerne er mindreårige, forlatt av foreldrene, ofte psykisk skadet som følge av terror og brutale krigshandlinger i hjemlandet. Noen må nå ta fra departementet en slik foreldremyndighet.

FAMILIEN STOLTENBERG har denne uka stått fram med sitt sårbare privatliv for å øke oppmerksomheten rundt den fragmenterte og sviktende narkotikaomsorgen i landet. Det er oppsiktsvekkende, særlig fordi Jens Stoltenberg har sittet som finansminister og statsminister i regjeringer som har unnlatt å styrke omsorgen, inntil sosialminister Guri Ingebrigtsen på tampen av regjeringstida fikk lov til utvide metadonprosjektet og foreslå egne sprøyterom, begge deler lavterskeltilbud for de mest utslåtte.

HVA GIKK GALT? spurte mediene Thorvald Stoltenberg som fikk en narkoman datter. Mediene er alltid best på enkeltskjebner når vi spiller rollen som pedagoger overfor vårt publikum under tittelen «Derfor gikk det galt». Dessverre er vi ganske dårlige pedagoger på vegne av grupper som allerede i utgangspunktet sorteres ut av samfunnets livsviktige nettverk bestående av familie, skole og fritidsaktiviteter. Når stadig flere enslige barneasylsøkere ender som arbeidsløse, småkriminelle uteliggere på vei inn i rusmisbruket, bør spørsmålene hagle over de politisk ansvarlige:

HVORFOR KAN noen være verge for opptil 100 asylsøkerbarn? Hvorfor vet ikke barna om vergene sine? Hvorfor vet ikke vergene hva de skal gjøre, og hva som forventes av dem? Hvorfor blir noen barn sittende i over to år i asylmottak som ikke er beregnet på langvarig opphold? Hvorfor kan det ta opptil et halvt år før politiet avhører barna som skal avhøres for å kunne bosettes i kommunene før det er gått tre måneder? Hvorfor avslår så mange kommuner å bosette barna? Hvorfor får ikke barna den hjelpen de trenger?

SLIK SPURTE Marianne Borgen, leder for Redd Barnas Rettighetssenter, i Dagbladet i fjor høst. Da hadde en rekke ideelle organisasjoner, Barneombudet, Ungdom mot vold, SV og Senterpartiet i mange år krevd at barneasylsøkerne skal omfattes av det samme rettsvernet som gjelder norske barn i barnevernsinstitusjoner. Av Europas 100000 barneflyktninger uten familie, mottar Norge bare rundt 500 i året, i fjor ble 330 bosatt i kommunene, resten må vente på ubestemt tid. Hvis de ikke rømmer til byen der de kanskje kjenner noen, der livet i alle fall er mer spennende enn på et avsidesliggende asylmottak der ukas høydepunkt er landskampen i ludo mellom Eritrea og Somalia. Nå melder Utekontakten i Oslo at i tilfelle noen lurer på hvor barna er blitt av, så holder rundt 50 ungdommer fra Somalia til som aspiranter i det tunge narkomiljøet.

HVA GIKK GALT? Dette spørsmålet gjelder som en viktig del av den narkotikadebatten Jens Stoltenberg ønsker å sette i gang med bakgrunn i sin egen privatsfære. Hittil har Arbeiderpartiet ikke villet overlate omsorgen for de enslige asylsøkerbarna til de barnefaglig sakkyndige, eller gi asylmottakene for barna status som barnevernsinstitusjoner. Denne løsningen hører hjemme i kategorien forebyggende arbeid, og har i løpet av året fått tilslutning fra KrF, uten at dette er nedfelt i Sem-erklæringen.

SOS-BARNEBYER fikk i vår avslag fra tidligere kommunalminister Sylvia Brustad da de ba om 200 000 kroner i støtte til å utrede et bosenter for enslige barneflyktninger i Norge. I avslaget skriver Brustad at «bosettingen av enslige mindreårige går raskere enn før». Uteseksjonen i Oslo står denne uka fram og avslører at de jobber forgjeves med å skaffe de somaliske guttene bolig. De sover på T-banen, på Oslo S eller i portrom. Gatebarna i Oslo trenger opplagt en kjendis.

Hele Norges coronakart