Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Gatekampen

Norge mistet sin kriminelle dyd på nittitallet. Ulike etniske grupper og norske kriminelle organiserte seg og kjempet om makta. En kamp om gata, ikke om ære og respekt, men penger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ved siden av at de tradisjonelle norske kriminelle organiserte seg, dukket personer med tilknytning til innvandringsmiljøet opp.

De internasjonale motorsykkelklubbene Hells Angels, Bandidos og til slutt Outlaws etablerte seg.

Samtidig gjorde det pakistanske miljøet seg bemerket. Også somaliere, vietnamesere og albanere/kosovoalbanere framsto som organiserte kriminelle grupper.

Alle så muligheten for å tjene kjappe penger på kort tid.

Profitt

Motivet for de som styrer de forskjellige gjengene, er profitt. Omsetning av narkotika, utpressing, torpedovirksomhet, vold og vinningsforbrytelser er hverdagen i gjengene.

Selv om A-gjengen skylder på B-gjengen - og motsatt, dreier det seg i virkeligheten om å tjene penger på kriminalitet. Ære og respekt er greie symboler for gjengene.

Men til slutt dreier kampen mellom de norske og de etniske kriminelle seg om penger.

«Jernhanske»

Kriminalsjef Roger Andresen har prioritert kampen mot gjengkriminaliteten.

- Vi skal bruke «jernhansken». Vår toleranse er null toleranse, sier Andresen.

- Vår taktikk er å utnytte lovene til det ytterste for å bekjempe gjengene. Samtidig skal vi være meget profesjonelle og korrekte, sier Roger Andresen.

Han vedgår at gjengkriminalitet er blitt et samfunnsproblem. Samtidig roser han publikum, som har blitt flinkere til å tipse politiet.

- Terskelen for å bruke skytevåpen i disse miljøene har sunket de siste åra. Og vi har sett en klar tendens til at volden skjer i det offentlige rom, selv om det først og fremst er gjengmedlemmene som rammes.

Politiets etterretning viser at gjengene har blitt en del av internasjonale kriminelle nettverk. De kjøper og selger narkotika, de er godt bevæpnede og har nære forbindelser til andre kriminelle miljøer.

Forholdene i Oslo kan ikke på noen måter sammenliknes med det som var gjengsituasjonen i Los Angeles.

Der eide forskjellige gjenger deler av byen og gjorde nærmest som de selv ville.

- Vi tar problemet på alvor. Vår nulltoleranse har vist seg å være en god måte å håndtere gjengkriminalitet, sier Andresen.

De siste åra har politiet også sett klare forbindelser mellom kriminelle fra ulike etniske miljøer og norske kriminelle. Både i grove voldssaker og i narkotikasaker har de samarbeidet.

Lukkede miljøer

Tilsynelatende kan Oslos gjengproblem virke som ufarlig kriminalitet, hvor kriminelle ungdom slåss med hverandre.

Men dersom de kriminelle strukturene får operere fritt, skaper de seg plattformer som gjør at de blir mektige.

Politiets problem har vært, og er, at disse miljøene er lukkede. MC-gjengene og de pakistanske kriminelle miljøene har politiet, fått rimelig god kontroll over.

Men både det vietnamesiske og de albanske/kosovoalbanske miljøene vært nærmest hermetisk lukket for politiet.

Spesielt har politiet slitt for å få informasjon om vietnameserne. Språkbarrierene er én ting. Samtidig har disse miljøene en tradisjon for ikke at de ikke vil ha noe med politiet å gjøre.

GJENGKRIG: Representanter fra B-gjengen som lå i krig med A-gjengen. Terskelen for å bruke skytevåpen i gjengmiljøet er blitt lavere, og gjengmedlemmene utstyrer seg med skuddsikre vester.Foto: ALEKSANDER NORDAHL
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling